Gravid!

Shit! Så har jeg altså fått positivt resultat på en graviditetstest! 😮

Skulle egentlig hatt mensen i går, men den uteble.. Det blei jeg egentlig ikke så overraska over, for allerede på tirsdag begynte jeg å få en aldri så liten mistanke. 

På mandag husker jeg at jeg tenke over at jeg ble forferdelig fort sulten, for både en time etter frokost og en time etter lunsj var jeg like sulten som før jeg hadde spist. Da det samme skjedde på tirsdag, ante jeg ugler i mosen. For sånn husker jeg det var med Nr. 1 også; jeg kunne spise og spise og spise de første ukene (men det tok slutt da kvalmen kom). Det er jo ikke nødvendigvis slik at man er gravid bare fordi man er litt ekstra sulten noen dager, men nå er altså mensen uteblitt og testen viser to streker!

Og da begynner noen "spennende" uker, uker hvor man hele tida går og er usikker på hvordan dette skal gå, og frykter at man ved neste dobesøk skal ha trusa full av blod.. Før jeg ble gravid med Nr. 1 hadde jeg en spontanabort. Det var i uke 5, og hadde det ikke vært for at jeg hadde tatt en graviditetstest, kunne jeg bare ha trodd at mensen var ei uke forsinka. Siden har jeg ikke hatt noen spontanaborter, men jeg veit jo hvor vanlig det er, så jeg er litt avventende til hele graviditeten enn så lenge. Jeg har også hele tre venninner og bekjente som har hatt en såkalt "missed abortion", dvs at fosteret dør, men at det ikke støtes ut. Dermed har de trodd at de fortsatt har vært gravide uten å være det. Hos hun ene ble det oppdaga på ultralyd i uke 17-18 -  da hadde fosteret vært dødt siden uke 11! Så jeg tar ingenting for gitt ennå, men det er klart at man ikke kan gå rundt og bekymre seg for alt som det er en teoretisk mulighet for at kan skje. Det vil ikke være bra verken for psyken eller for kroppen.

Enn så lenge tar jeg ei uke av gangen 😉

Å falle til ro

Oisann! Plutselig har det gått en måned siden siste innlegg 😮 Jeg er visst ikke så god på dette her 😳

Men siden sist har jeg altså hatt en eggløsning, og forventer å få mensen mot slutten av denne uka. Så får vi se da om jeg har blitt gravid eller ikke.. Har ingen spesiell følelse, og har ikke merka noen spesielle tegn. Men så er det vel ikke så lett å kjenne noe så tidlig heller. Sjøl om vi ikke har "hatt oss" så veldig mye (har ikke noe særlig til sexlyst, egentlig), veit jeg at vi hadde sex i tida rundt eggløsningen, så det er jo en mulighet 😉

Ellers har jeg kommet fram til med meg selv at det verken haster med å bli gravid eller at det stress med at jeg kan bli gravid "for tidlig". Vi får ta det som det kommer. Da jeg tok ut spiralen håpa jeg på å bli gravid med én gang, så etter en noen tunge uker tenkte jeg at det var altfor tidlig, men nå har jeg altså falt til ro med at det blir som det blir. Jeg har alltid tenkt at det ikke bør være så stor aldersforskjell på unga, men hvis man tenker på det blir jo søsken glad i hverandre nesten uansett, og det er jo ikke krise om det blir et år ekstra mellom dem enn det jeg hadde planlagt. Jeg har det med å henge meg litt opp i planer jeg har lagt.. 😝

Og så har vi endelig "krøpet til korset" og lagt unga på hvert sitt soverom. Og nå går legginga SÅ mye bedre 😃 Det krevde en del ommøblering og omorganisering i huset, men jammen er det verdt det! Nå slipper de å forstyrre hverandre, og roer seg mye fortere om kvelden. Nr. 1 kan være oppe littegran lenger enn Nr. 2 uten at hun blir snurt, og dessuten blir hun nå ikke forstyrret når han skal legge seg en halvtime seinere og hun fortsatt ikke har sovna. Igjen har jo jeg hatt en fiks idé om at det å dele soverom bare er bra, og at det MÅ jo kunne funke, men endelig klarte jeg altså å se at jeg tok feil. Det funker sikkert for mange, men for våre to "rakkerunger" (😜) funka det ikke så bra. Kanskje vi prøver igjen når Nr. 2 blir litt eldre.. Hvis vi får en Nr. 3 må jo kanskje den få soverommet til Nr. 2? 😏