Fødsel!

Om tida gikk fort før, går den ikke noe saktere nå som jeg har blitt mamma til tre! 😆

Dagen før jeg skulle på overtidskontroll begynte det. Men jeg hadde jo kjent litt murring noen ganger før også, så jeg turte nesten ikke tenke at det skulle være i gang (så kjipt dersom det skulle vise seg å være falsk alarm). Så jeg sa ingenting til mannen min som var på jobb. Men murringene (= riene 😉) fortsatte, kanskje en gang i timen.. Jeg henta unga i barnehagen, lagde middag, og da vi satt og spiste middag sa jeg til mannen min at det nok var noe på gang 😮 Så vi skaffa oss barnevakt, så hadde vi hvert fall en ting mindre å tenke på. For riene var fortsatt ikke regelmessige, og jeg følte ikke at vi hadde dårlig tid eller noe. Jeg ringte føden, og fikk beskjed om at vi kunne komme dersom vi følte for det (som tredjegangsfødende veier ens egne ord litt mer, man har tross alt født to ganger før og er sånn sett ganske erfaren med sin egen kropp). Siden vi har litt reisevei (50 min), valgte vi å reise inn sjøl om vi som sagt ikke følte at det var veldig hast. Det å føde i bilen en kald vinterkveld var ikke noe jeg hadde lyst til, så det var i så fall bedre å vente litt ekstra på sykehuset 😜

Kjøreturen gikk helt fint, uten at riene tok seg opp noe nevneverdig. Men vel inne på fødestua kunne jordmor fortelle at jeg hadde 7 cm åpning. Sakte, men sikkert økte riene i intensitet, og det var tydelig at det ikke kom til å bli så veldig langdryg fødsel. De to eldste ungene har jeg født uten smertestillende, men dette sykehuset hadde lystgass som jeg bestemte meg for å prøve. Men jeg syntes det var veldig tungt å puste gjennom maska, og kjente egentlig ikke noen særlig effekt, så det ble med forsøket.. Det ble fødsel uten smertestillende allikevel. Jeg syntes likevel det gikk fint bare med å fokusere på pusten, og å klemme mannen hardt i hånda 😉

Den siste fasen med å klemme ut ungen var like vond som jeg huska. Eller, jeg husker ikke smerten, men jeg husker at jeg under fødsel nr. 2 tenkte "Å ja, det var SÅ vondt det gjorde", og det tenkte jeg igjen nå også 😝 Og jeg er glad jeg ikke skal føde igjen! 😊 Jeg brukte kanskje et kvarter på å presse babyen ut, og jeg har en vag formening om at jeg lå og jamra meg og lagde "presslyder" under hver pressri (ellers laget jeg ikke mye lyd under fødselen). Halsen var sår i etterkant 😜

Tre timer etter at vi kom til sykehuset kom endelig babyen ut (uten at jeg fikk en eneste rift 😀), og jeg fikk løfte den opp på magen min. Etter at vi hadde sett på den et minutt eller noe, ble jordmora litt for nysgjerrig og sa at jeg måtte sjekke kjønnet 😊 Jeg kjente at jeg blei skikkelig overraska - for det var ei jente, og jeg har nok vært ganske overbevist med meg sjøl om at det er en gutt 😂 Men endelig var ungen vår ute i verden, og alt har gått bra, det er noe å være takknemlig for 😀😀

Og nå har altså den nye hverdagen begynt. Storesøsknene er veldig stolte, og vil gjerne kose med og holde babyen. Det er også veldig stas å vise henne fram i barnehagen. Storesøster har vært sjuk og hjemme fra barnehagen to runder allerede etter at babyen ble født, så det har ikke vært den mest rolige og avslappende barseltida.. Jeg krysser fingra for noen sjukdomsfrie uker framover så jeg rekker å bli ordentlig kjent med babyen og komme inn i nye rutiner 😉

Nok en graviditet og fødsel er nå over, og jeg har en enda mer sliten mammakropp enn før. Kjenner jeg blir litt sliten bare av å tenke på treninga som skal til for å få den i form igjen. 😞 Men det er jo ingen vei utenom, så jeg må bare finne fram pågangsmotet og motivasjonen og ta en dag om gangen.
Bekkenbunnsmuskulaturen var kjennes ut som en morken strikk! Første uka etter fødselen hadde jeg nesten ingen kontroll på tissinga 😩 Bare jeg tenkte at jeg måtte tisse, begynte det å renne! Flaks jeg hadde bind på uansett 😂😨 Det var så vidt jeg klarte å knipe - og det var liggende på ryggen, og ett sekunds knip... Å knipe stående var det bare å drømme om. Så jeg har fortsatt med å gjøre korte knip liggende på ryggen, helst 200 stk i løpet av en dag. Og jeg merker at det sakte men sikkert begynner å bedre seg litt, sjøl om jeg tror det er en laang laang vei igjen.

Åreknutene i underetasjen, som på slutten av graviditeten var ganske store og irriterende (svidde og klødde), har nå heldigvis trekt seg nesten helt tilbake igjen 😀 Nå ser de bare ut som bittesmå blodblemmer igjen - ikke noe pent syn, men de er i hvert fall ikke plagsomme lenger - det er det viktigste 😉

Og magen. Den har blitt overraskende liten igjen etter fødselen (lysår fra Fotballfruen selvfølgelig, men liten i forhold til hvor stor jeg fryktet den kom til å være). Jeg har som smått begynt å trene magemusklene også, ved å trekke magen inn - sittende, stående på alle fire, liggende på sida. Jeg sjekka magemusklene en dag, og kjente at det er ca. 2 cm mellom magemusklene! Det skal nok litt trening til å få de sammen igjen, men jeg får vel bare være flink å trene litt hver dag og ta den tida det tar. Det finnes mange gode råd på nettet - jeg får google litt 😉

3 uker etter fødsel.

Jeg har fortsatt litt bekkenløsning-smerter - stort sett i symfysen, men det var jeg også forberedt på. Det får jeg også trene bort etter hvert, ta den tida det trenger. Jeg veit jo nå at det går an å trene og ta forhåndsregler slik at jeg er så og si fri for plager 😊 Det er godt å vite.

Det er rart å tenke på.. For et år sida hadde vi akkurat begynt å prøve på å få barn nr. 3, nå er hun her - frisk og fin og full av liv 😍 Tida har gått fort, sjøl om den til tider har føltes lang. Det er godt å tenke på at jeg nå er ferdig med å føde barn - det er en stor påkjenning for kroppen, og nå blir fokus bare å ta vare på den og være aktiv sammen med ungene 😃

Uke 40

Uke 40! Vi fikk berga oss over nyttår, men nå kunne jeg egentlig godt tenke meg å bli ferdig med fødselen.. 😊 Jeg veit jo at det fort kan gå over ei uke til det blir født en liten krabat, så det er jo litt dumt å bli altfor utålmodig.. 😕

Uke 40. Knøttet holder seg fortsatt inne..

Jeg trodde det kanskje kunne være noe på gang ei natt, syntes det kjentes ut som det begynte å murre nederst i magen. Men i og med at jeg hadde fått i meg en smule for meget melkeprodukter og var i overkant oppblåst av den grunn, er det vanskelig å si om at jeg kjente var murringer eller bare luftsmerter.. Det har i alle fall ikke vært noe mer siden 😞

På kontroll denne uka hadde ikke symfyse-fundus-målet økt noe siden siste kontroll, men jordmor mente det var fordi hodet nå lå godt festa i bekkenet. Jeg har jo sett at magen har sunket ned, og kjenner godt at hodet ligger godt nede i bekkenet. Faktisk er det sånn at jeg synes det kjennes ut som om babyens hode gnisser mot skambeinet mitt når jeg snur meg i senga om natta! 😯

Jordmor spurte også om jeg kjente bra med liv, og jeg svarte at "Jada, kjenner liv hver dag, noen dager litt mindre enn andre, men.." I etterkant har jeg begynt å tenke litt ekstra gjennom det, og kommet fram til at jeg den siste tida (i ei halv uke eller er det ei hel uke?) har kjent litt mindre og svakere bevegelser enn før.. 😨 Har jo egentlig kjent masse og kraftige bevegelser gjennom hele svangerskapet, men de siste dagene har det altså ikke vært like mye. Har ofte måttet dytte på magen for å få noe respons, men den har vært mye svakere enn tidligere.. Etter å ha lest litt om det nå, kjenner jeg at jeg har begynt å bli litt bekymra (selv om Knøttet for øyeblikket driver å kaver litt rundt..). Det spørs nok om jeg ikke skal ta en telefon til føden og høre. Det er jo tross alt bedre å ta en sjekk for mye enn en for lite 😟

Uke 38 + 39

Wow! Nå går tida veldig fort! 😮 Jeg hadde tenkt til å skrive et innlegg forrige uke, men det fikk jeg altså ikke tid til.. Mellom hverdagsrutiner og juleforberedelser hadde jeg hverken tid eller energi nok.

Juleforberedelser, ja.. Det kan kanskje høres ut som det har vært mye av det, men sannheten er at det har vært veldig lite 😝 For etter at alle hverdagslige ting (som henting/levering i barnehagen, handling av mat, tømme oppvaskmaskinen og vaske klær osv.) har energilagrene mine vært så og si tomme. Jeg klarte til nød å få tørka støv i noen hyller og skap på stua (et år  siden sist) og finne fram julepynten, og mannen min tok seg av den aller mest nødvendige vasken (dvs. badet, og gulvet på stue og kjøkken), og så sa vi oss fornøyde med det 😉 Julaften feira vi hos svigermor så vi slapp å anstrenge oss noe på den fronten 😀 Men å være høygravid i jula er virkelig ikke noe å trakte etter 😛

Uke 38.

Jeg merker nå at jeg begynner å bli klar for å få ut ungen.. Magen er stor og det meste er tungvint, særlig det å snu seg i senga.. Jeg sover ikke særlig godt for tida, og om ikke en av unga vekker meg i løpet av natta, våkner jeg av meg selv og har problemer med å sovne igjen. Går på do minst én gang om natta, og er ofte veldig sulten (uten at jeg gidder å stå opp for å spise). Og apropos mat har jeg egentlig ikke noe særlig til matlyst for tida, heller.. 😔

Etter å ha vært en liten tur ute for å handle de siste julegavene, hadde jeg vonde kynnere flere timer etterpå 😦 Ikke veldig vonde, men nok til at jeg begynte å tenke på om det kunne være begynnende rier 😨 Det ga seg heldigvis etter litt hvile! Men det, pluss at alle rundt meg sier "Ja, nå kan det jo skje når som helst! 😉" har fått meg til å tenke nettopp at "det kan skje når som helst", så kjenner kanskje litt mer etter? Men fortsatt heller jeg mer til den kanten at jeg håper det går over nyttår før det skjer noe 😀

Nye svangerskapsplager er at jeg får nerver i klem i lysken og smerte som skyter nedover i beinet. Jeg tror hvert fall at det er det det er. Hadde sånn med Nr. 1 også, men da et par måneder tidligere. Kjenner det hvis babyen sparker/bokser spesielt mye.. Heldigvis skjer det ikke mer enn et par ganger om dagen, men det er uansett ikke noe behagelig.

Heldigvis ordna det seg til slutt med både sykepenger og foreldrepenger 😁😆😊 så der er det én bekymring mindre! Fikk faktisk greit med foreldrepenger 😀 (mer enn jeg gjennomsnittlig har tjent i høst, men det er jo fordi jeg har tjent ganske lite i høst sammenlignet med på våren, og de har jo regnet gjennomsnittlig lønn for de siste 10 månedene). Og jeg har regna ut at hvis jeg sparer omtrent 1/4 av beløpet hver måned får jeg pengene til å rekke ut hele 2018! Har jo ingen jobb å gå tilbake til, og har heller ikke bestemt meg for hva slags jobb jeg har lyst til å ha, men da har jeg hvert fall litt tid til å tenke på det på.. Faren er vel kanskje at jeg ikke kommer til å rekke å tenke så mye på det...med tre barn og alt som følger med 👼👦👧

Uke 36 + 37

37 uker! Og permisjonen har begynt! Shit, bare tre uker igjen til termin! Det betyr jo at ungen kan bli født når som helst nå 😱 Det har faktisk ikke helt gått opp for meg... Så denne uka har jeg planer om å få pakka fødebagen, redd opp babysenga og vaska bilstolen 😀 Da er jeg jo på en måte klar, selv om jeg ikke skulle være helt forberedt mentalt 😜

Merker helt klart at det begynner å nærme seg slutten nå. Sjøl om jeg egentlig er ganske sprek, har antall kynnere tatt seg kraftig opp. Jeg kan få kynnere mens jeg sitter helt stille, men verst er det om jeg bøyer meg, eller en av unga kommer til å lene seg på magen. Heldigvis gjør det ikke vondt (har skjønt at kynnere tydeligvis kan kjennes nesten ut som rier), men det er allikevel ganske ubehagelig.

Av og til føles magen også veldig tung ut - kjenner mye nedpress i underlivet 😩 Ikke akkurat noen digg følelse det heller. Og det å snu seg i senga om natta er et skikkelig pes; føler meg som en flodhest 😛

Uke 37.

Og apropos magen, nå presses det alle retninger inne der, og jeg har begynt å erfare høylytt og ufrivillig flatulens 😳 Det vil si høylytt fjerting i tide og utide. Jeg har virkelig ikke kontroll over det, og merker ikke at det er på vei før det plutselig spraker i buksa! 😨 Stort sett har det skjedd hjemme, eller ute uten folk i nærheten, men det skjedde også på treninga! Heldigvis var det ingen som lo eller kommenterte noe, så det kan ha passert under radaren (?) - det er i hvert fall det jeg velger å tro 😝

Åreknutene i underlivet har blitt litt større 😞 og til tider klør eller svir de.. Sex blir det derfor smått med for tida.. Og etter et dobesøk i går poppa det ut en stor og ubehagelig hemoroide 😖 Så sjøl om jeg ikke er helt forberedt på at babyen skal komme helt ennå, begynner jeg helt klart å glede meg til å være ferdig med graviditeten 😉

Men det er jo ikke bare fødselen som nærmer seg med stormskritt, før den tid er det jo jul! Jeg har ikke tenkt til å ordne så mye til jul, men litt rydding, støvtørking og pynting må jo til. Planen er å gjøre litt hver dag og ikke stresse med det. Hvis man skrur opp tempoet altfor mye, er det jo en viss sjanse for å sette i gang fødselen, og jeg vil helst komme meg over nyttår før babyen skal ut. Det er i hvert fall innstillingen enn så lenge, vi får se hvor lei jeg blir av å gå gravid i ukene som kommer 😜

Uke 34 + 35

Da er straks desember her, og det er ikke lenge til permisjonen min begynner! Ikke det at jeg har jobba så veldig mye i det siste uansett.. Tror nok ikke at jeg har blitt spurt like ofte som jeg hadde blitt dersom jeg ikke var noe sykmeldt, det virker som om de er redde for å spørre og så få til svar at jeg ikke kan. Så spør de heller andre vikarer som ikke er gravide og delvis sykmeldte. 😕 For meg er det egentlig helt greit å ikke jobbe nå, for energinivået er ikke så veldig høyt, og jeg merker det godt på bekkenet dersom jeg er svært aktiv en dag. Men når jeg ikke jobber blir det jo heller ingen lønn, og det er ikke noe særlig. Nå er mine reserver tomme, og all bruk av penger må vurderes 😞

Og apropos sykemelding og penger, virker det som om jeg har sovet i timen.. I hvert fall ikke klart å sette meg ordentlig inn i hvordan framgangsmåten og reglene er for å få utbetalt sykepenger. Jeg har helt siden jeg ble sykemeldt sendt sykemeldingen skjema D til NAV. C-skjemaet (som normalt skal til arbeidsgiver) skjønte jeg det som at jeg ikke trengte å levere til arbeidsgiver siden jeg ikke har noe faste oppdrag og sykemeldinga dermed ikke kom til å ha noe å si for dem. Dette fikk jeg også bekrefta av en i administrasjonen på jobben. Tida gikk, men jeg fikk ingenting utbetalt av NAV. Da jeg ringte dem for å høre, fikk jeg beskjed om at jeg måtte sende inn et inntektsopplysningsskjema utfylt av arbeidsgiver. Det var jeg ikke klar over.. 😣 Så jeg ringte til kommunen som er "øverste" arbeidsgiver og spurte om de kunne fylle ut et sånt skjema for meg, men fikk da beskjed om at jeg først måtte sende dem sykemeldingene min. Herreminhatt! Det skal ikke være enkelt! Jeg ser på meg sjøl som relativt bra oppegående, men det byråkratiet har jeg virkelig ikke taket på..

Av og til tenker jeg at det nesten ikke kommer til å lønne seg mtp tida jeg må bruke på legebesøk (for å få sykemelding), porto for å sende sykemeldingene til NAV (de må selvfølgelig sendes med posten), tid på surfing på NAV sine nettsider, telefonsamtaler med NAV og kommunen (hvor de egentlig ikke har noen klare svar på hva jeg lurer på) og det jeg kommer til å få utbetalt (hvis jeg da i det hele tatt får noe til syvende sist). 😫

Nå begynner snart foreldrepermisjonen, og jeg håper hvert fall at jeg kommer til å få noe penger der. Men heller ikke der går det kjapt i svingene. 6 uker etter at jeg hadde sendt inn søknaden fikk jeg svar på at de hadde mottatt den, og med beskjed om at behandlingstida er opptil 3 mnd. Da rekker jeg akkurat å få svar før jeg føder.. Det hadde egentlig vært fint å få litt foreldrepenger utbetalt før fødselen, tipper det kommer til å stå skralt til her i desember.. 😞

Helsemessig er jeg i fin form. Blir fort sliten og trøtt, men kroppen er egentlig relativt sprek 😊 Bekkenløsninga holdes i sjakk vha lavt aktivitetsnivå (jobbing), litt trening og det at jeg tar spesielle hensyn 😉 Jeg er egentlig veldig overraska over hvor bra det faktisk er til at jeg nå er 35 uker på vei!
Jeg har så langt klart å være med på treninga, men den siste gangen nå fikk jeg veldig mye kynnere, i tillegg til at knøttet i magen tydeligvis også skulle trene samtidig, så jeg fikk en del ubehagelige spark fra den kanten også 😮 Det er særlig øvelsene som skal gjøres ned på gulvet som er strevsomme og utløser kynnere - det er ikke bare-bare å komme seg opp og ned på gulvet uten magemuskler og med bekkenløsning! Fysioterapeuten sier jeg da ikke bør gjøre disse øvelsene, for kynnere er en måte kroppen sier i fra på at "dette ble litt for mye". Så da bør jeg spørre om å få andre øvelser som erstatning neste gang. Jeg liker ikke å måtte ha så mye "spesialbehandling", men det er vel ingen vei utenom hvis jeg skal kunne være med på de siste treningsøktene før jul...

Nå begynner det å bli på tide å få gjort alle forberedelser til babyen kommer. Jeg har fått vaska babyklærne, men det er også det eneste jeg har gjort. 😆 Bilsetet må vaskes, seng og stellebord finnes fram og settes på plass, vogna finnes fram og kanskje vaskes litt, og diverse sånne ting.

Uke 35.

Uke 31, 32 og 33

Ukene går visst fort for tida! Det er bra, gleder meg til å bli ferdig med svangerskapet 😉

Går ukentlig til fysioterapeut nå, og får både tips og råd, øvelser og behandling 😀 Fysioterapeuten jeg går til er spesialist innen kvinnehelse, noe som merkes godt i oppfølgingen jeg får. Jeg fikk f.eks. i "hjemmelekse" å sjekke om jeg kneip riktig når jeg trente bekkenbunnen. Det måtte jeg gjøre ved å legge to fingre på mellomkjøttet eller perineum, som er området mellom skjedeåpningen og anus, samtidig som jeg kneip. Hvis jeg kneip riktig skulle jeg kjenne at mellomkjøttet (hvert fall såvidt) løftet seg vekk fra fingrene. Dersom jeg derimot kjente at det ble trykket mot fingrene mine, måtte jeg stoppe med knipeøvelser fordi jeg da vil presse "ting" utover og gjøre ting verre. Hun mente det var sannsynlig at jeg i mitt tredje svangerskap kunne ha en viss grad av framfall av livmoren, og at hvis jeg kjente at det presset mot fingrene når jeg kneip, presset jeg livmoren utover. 😧

Så jeg dro hjem og sjekket. Heldigvis kjente jeg at mellomkjøttet trakk seg vekk fra fingrene mine når jeg lå på ryggen og kneip. Men da jeg prøvde sittende på huk eller på do, merket jeg at det presset mot fingrene. I de posisjonene må man i tillegg kjempe mot tyngdekraften også, og det blir jo noen kilo ekstra når man er gravid, så fysioterapeuten sa jeg fikk begrense meg til å gjøre øvelsene på rygg. I tillegg skulle jeg bare gjøre korte knip - ikke holde mange sekunder av gangen. Det får i stedet bli mer intensivt etter fødsel. Men jeg skulle ta 200 sånne korte knip om dagen, så det er jo litt allikevel 😉 Hun rådet meg også til å få undersøkt mulig livmor-framfall etter fødselen. Da tror jeg jammen meg at jeg skal dra til enten jordmor eller en gynekolog på 6-ukerskontrollen, og ikke min fastlege. Stoler ikke helt på at han tar en grundig nok sjekk, er heller ikke sikker på hvor stor kompetanse han har på feltet.

Jeg er altså veldig fornøyd med min fysioterapeut, og skulle virkelig ønske jeg hadde fått samme type oppfølging i første svangerskap! Da hadde kanskje mange av bekkenplagene mine aldri eskalert slik de gjorde. Jeg gikk jo til fysioterapeut i andre svangerskap, men oppfølgingen var langt fra den jeg opplever nå. Jeg tenker at det burde finnes gratis kurs for alle gravide der man kunne lære å ta vare på kroppen sin (og barnet) gjennom svangerskapet. Da kunne nok staten spart mange penger både på sykemeldinger, og penger til behandling av skader og plager som kunne vært forebygget om kvinner fikk den riktige kunnskapen.

I stedet har altså staten kuttet støtte til fysioterapibehandling av bekkenløsning, så der jeg under forrige svangerskap ikke betalte ei krone, må jeg nå betale nesten 200 kr for hver konsultasjon! Det blir jo litt penger ut av det, men for meg er det ikke et alternativ å kutte det ut. Det må bare være en ting jeg prioriterer for å fungere bedre i hverdagen, så får jeg heller prioritere vekk andre ting.

Uke 32.

I og med at jeg bragte temaet på banen i for ei tid tilbake, er det vel på plass med en liten oppdatering når det gjelder squirting (eller kvinnelig utløsning på godt norsk).. Det har seg jo slik at det ikke er altfor stor aktivitet i sengehalmen for tida (jeg har ikke det helt store overskuddet..), samt at det squirtingen ikke skjer hver gang heller, så datamaterialet min med tanke på undersøkelser er heller tynt 😜 Faktisk har det bare skjedd én gang siden sist, og jeg må si jeg ikke blei så mye klokere av det.. Men kan jo si at det ikke var noen sterk lukt på det, ei heller noen farge.

Men altså overskuddet er heller labert når det kommer til intimitet med mannen. I tillegg har åreknutene på kjønnsleppene vokst litt og blitt flere, og til tider kan de også gjøre litt vondt. Jeg begynner også å merke tyngden av magen og den slappe bekkenbunnsmuskulaturen, slik at alt buler litt der nede i underetasjen. Som om ikke det var nok har jeg også merket symptomer på soppinfeksjon igjen også 😭 Har ikke hatt samleie i etterkant, så jeg veit egentlig ikke helt åssen ståa er.. Har behandla utvendig med Canesten og kløen har avtatt, men er det virkelig en iherdig infeksjon merker jeg veldig sårhet i skjeden under samleie. Og for å toppe det hele: en hemoroide! 😣 Er det rart jeg føler meg sexy? 😝

Uke 29 + 30

Omtrent halvannen uke etter at jeg hadde fått henvisning fra fastlegen fikk jeg time hos fysioterapeut 😀 Ironisk nok hadde de verste smertene/plagene med bekkenet (som jeg pådro meg i uke ..) da avtatt veldig, men det var uansett fint å få begynt med behandling hos fysioterapeut. Der fikk jeg massert rompa (eller setemusklene om du vil 😛), og løst opp såkalte triggerpunkter. Ikke så behagelig når det står på, men godt i etterkant. Får liksom løst opp litt, og kjennes ikke så støl ut 😉 Fysioterapeuten viste meg også hvordan jeg kunne ligge på ryggen og tøye setemusklene, for magen begynner å bli så stor at det er en utfordring for meg å sitte på rompa og tøye med det ene beinet over det andre og dratt inntil magen.. Jeg fikk også noen øvelser som skulle få inn litt bevegelse i bekkenet uten at det skulle belaste så mye; sitte på en bosu-ball og vippe bekkenet fram og tilbake, vippe fra side til side, og rulle i sirkler med rompa/hoftene/bekkenet. Så gjelder det bare å være flink til å få gjort disse øvelsene 😐

Som sagt begynner magen å bli stor.. Den er også det eneste som vokser, foruten at puppa har blitt litt fyldigere enn før 😄 Ikke så mye at jeg har måttet kjøpe nye BH'er, men nok til at de BH'ene jeg hadde (og som egentlig var litt for romslige til mine "tobarnsmor-pupper") nå er velfyllte 😉 Hadde vært digg om de forble sånn etter ammeslutt også, men det er nok en uoppnåelig drøm.. Da må jeg evt. legge meg under kniven, og det er for så vidt ganske uaktuelt, samme hvor fint det hadde vært med litt større pupper..

Men altså, magen er stor. Jeg hadde ikke egentlig tenkt så mye over det, men plutselig innså jeg at det å SE området mellom navelen og øverst på låret ikke er så lett lenger. Med andre ord, for å se "musa" må jeg klemme inn magen med hendene og bøye hodet laangt framover 😝 Intimbarbering er det dermed skralt med for tida, men som ei venninne sa "Det kan jo være lurt å få tatt litt innimellom så det ikke blir så langt at ungen blir sittende fast i det under fødselen" 😂 Det er noe i det, men foreløpig altså ikke noe jeg velger å streve med hver uke.

Uke 30. Stadig større mage som hinder utsikt sydover 😜
Synes nesten det ser ut som rompa har blitt flatere også...😕

Inni denne store magen er det MASSE bevegelser. Det kjennes ut som ungen strekker seg så lang den er, tøyer og bøyer. Jeg kan kjenne armer og/eller bein liksom dra seg langs veggene inni magen, og stadig kan jeg dytte på noe hardt (albue, hånd, fot, kne??) som presses utover. Det hele er nesten litt ubehagelig til tider 😯 Men uten tvil også veldig morsomt 😃 Lurer på hva slags unge som ligger inni der.. 😏 Kan ikke huske at det var den type bevegelser så tidlig med de andre, men så har også hukommelsen vist seg å ikke alltid være til å stole på med tanke på slike minner.

En annen ting som jeg også plutselig innså, var at jeg antagelig har et snev av svangerskapskløe. Veldig lenge nå (kanskje hele graviditeten) er det første jeg gjør når jeg kler av meg om kvelden å klø meg godt og lenge over store deler av kroppen, særlig der hvor jeg har hatt klær som strammer (f.eks under BH'en og bukselinninga). Har liksom ikke tenkt så mye over det, men så kom jeg på at det er noe som heter svangerskapskløe, og da falt en brikke på plass 😉