Og har man først fått en unge spør man seg kanskje etter en stund om man ikke skulle hatt en til? Noen nøyer seg med den ene og kan vie all sin oppmerksomhet på den lille tassen, andre tenker det hadde vært koselig med en til, men "det passer jo litt dårlig akkurat nå". For når man først har fått et barn har man plutselig veldig lite tid til overs, og lurer på "hva i helsike" man brukte tida si på før. Andre igjen kjører på og får både 3, 4 og 5 unger på rappen, og bærer ikke preg av at det kan være krevende i det hele tatt.
Jeg har to barn og lurer på om det nå er dags for det 3. barnet. Er nå en god tid?
Barn nr. 1 var nøye planlagt; jeg var godt etablert i jobben, hadde vært sammen med samboeren i mange år, eide leilighet og bil, og nærma meg 30 år. Vi hadde fått en nevø, og begynte å kjenne "verpesjuken" komme sigende. Så jeg slutta med p-piller og vi begynte å prøve. Vi prøvde i over 6 måneder før jeg blei gravid, men vi var godt forberedt på at det kunne ta tid, så vi rakk bare akkurat å bli litt utålmodige.
Så blei vi foreldre til en gutt sommeren 2013, og vi trivdes i rollen. Både jeg og samboeren har mange søsken, så vi blei relativt raskt enige om at én unge ikke var nok. Vi ville imidlertid vente litt med nr. 2 siden jeg hadde slitt med bekkenløsning i svangerskapet. Siden jeg ammet kunne jeg ikke gå tilbake til p-piller som prevensjon, og bestemte meg for å prøve minipiller.
En bivirkning av minipillene var plutselige og uregelmessige blødninger, så etter et halv år bestemte jeg meg for å slutte, og heller gå for "sikre perioder" når det gjaldt sex. Problemet var jo at jeg fortsatt var litt i ammetåka, så det med å regne seg fram til "sikre perioder" funka ikke så bra. Jeg ble gravid før barn nr. 1 hadde fylt ett år, akkurat i det jeg var tilbake på jobb. Det kludra til planene vi hadde lagt.
Ikke det at det var så fryktelig store planer, egentlig. Jeg måtte ta pause fra etterutdanninga jeg dreiv med på deltid, og så var det jo hodebryet med å få barnehageplass eller annet pass til et barn født tidlig på året. Men etter noen uker innfant vi oss med at vi skulle få barn nr. 2, ikke akkurat planlagt. Men vi gleda oss.
På begynnelsen av 2015 fikk vi ei jente, og var tobarnsforeldre! Jeg sleit fortsatt med bekkenløsning, og for å unngå et uplanlagt svangerskap til, fikk jeg satt inn hormonspiral. Den har fungert helt toppers, så jeg har ikke hatt behov for å sjanse med "sikre perioder" igjen. Men nå er vesla snart 2 år og vi tenker at vi kanskje skal prøve på barn nr. 3. Men passer det egentlig inn i planene våre da?
Nei, egentlig passer det ikke så bra. I hvert fall om man skal ta min jobbsituasjon eller karriere med i beregninga. Jeg er uten fast jobb, men jobber som tilkallingsvikar, noe som betyr at jeg jobber ca. like mye som en 40-50 % stilling, men det er ikke noe fast og forutsigbart. Hvordan vil det da bli med foreldrepenger? Og hva hvis jeg blir sjukmeldt i svangerskapet?
Helst burde jeg jo hadde en fast jobb, og jobba der 6 måneder før jeg fikk barn nr. 3. Men da må vi jo først vente med å prøve til jeg har fått en fast jobb, hvem vet hvor lang tid det kan ta? Og så veit vi jo alle at det godt kan ta litt tid før man blir gravid også. Så hvis barn nr. 3 skal være godt planlagt kan det fort gå ganske lang tid. Jeg er blitt over 30 år, og fruktbarheten synker stadig lavere..
Så før jul bestemte vi oss for at vi skulle begynne og prøve å unnfange barn nr. 3 over nyttår, og nå plutselig er vi der! Jeg er optimist av natur, og satser på at alt ordner seg på et vis. Jeg kommer til å søke jobber slik at jeg kanskje kan få noe litt mer forutsigbart, men inntil da får jeg bare ta til takke med det jeg har. Kanskje vi er heldige og blir fort gravide og får et barn i 2017? Eller så tar det lengre tid før vi blir gravide, men kanskje jeg da rekker å få en jobb først? Tiden vil vise ;)
Godt nytt år, og klar ferdig gå! Nesten, da. Må bare få tatt ut den hormonspiralen først.. Har time hos fastlegen neste uke.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar