Uke 8

Uka starta med en dårlig dag; jeg følte meg så slapp og sliten og småkvalm! Fortsatt var det ikke så jeg holdt på å spy, men jeg var såpass slapp at jeg helst bare skulle ha ligget i senga, noe jeg selvfølgelig ikke kunne 😕

Men det bedra seg, og etterpå har det ikke vært like ille 😀 Derimot innså jeg et par dager seinere at jeg hadde fått en soppinfeksjon i underlivet 😫 Det har jeg ca en gang i året, og når man er gravid øker sjansen for å få det pga. det økte østrogennivået. Canesten har ikke tatt knekken på de soppinfeksjonene jeg har hatt før, jeg har måttet ty til Diflucan (med virkemiddel flukonazol), men da jeg kikket i pakningsvedlegget stod det at man burde rådføre seg med lege dersom man var gravid. Siden legekontoret hadde stengt tlf. for dagen sendte jeg en mld. dit i stedet og håpet at de ville svare på den før de gikk hjem for dagen, men den gang ei. Dagen etter var det Kr. himmelfartsdag. De som har hatt sopp veit hvor ubehagelig det er - det klør så inn i h...! Så jeg orket rett og slett ikke tanken på å vente to dager før jeg kunne begynne behandlinga. Jeg tok derfor nettet i bruk. Det første jeg fant var flere forum der mange damer påstod at man absolutt IKKE måtte bruke Diflucan om man var gravid. Men det neste jeg fant var en artikkel fra "Tidsskift for den norske legeforeningen" der det stod (begrunnet i forskningsresultater) at små doser (150 mg tabletter) flukonazol ikke er skadelig for fosteret, men det derimot er påvist misdannelser hos fostere der moren har tatt flere store doser (400 mg) med flukonazol (http://tidsskriftet.no/2003/04/legemidler-i-praksis/bruk-av-flukonazol-under-graviditet). Dermed tok jeg er avgjørelse om å starte behandlingen, og på fredagen (to dager etter) fikk jeg også mld. av legen om det var greit 😀

Ellers har jeg vært ganske oppblåst i magen, noe som er skikkelig ubehagelig. Noe som hjelper er å masseres eller trykkes på på ryggen, spesielt på to punkter rett under ribbeina. Hadde kunnet velge ville jeg hatt massasje der hele kvelden 😏 Andre dager har jeg hatt skikkelig vondt magen. Ikke godt å si hva magevondtet skyldes - det kjennes egentlig ut som om jeg er skikkelig, skikkelig sulten, men det kan ikke være det for det hjelper ingenting hvor mye jeg spiser. Det kan jo selvfølgelig ha sammenheng med oppblåstheten, men det er ikke like vondt hver dag jeg er oppblåst heller. Oppblåsthet i svangerskapet skyldes det økte nivået av østrogen og progesteron gjør glatt muskulatur (som vi blant annet har i tarmen) slappere slik at maten beveger seg saktere gjennom systemet. Dette er fordelaktig for fosteret siden kroppen vår får bedre tid til å ta opp alle næringsstoffene, men det gjør også at man føler seg veldig oppblåst. Og da ser man mye mer gravid ut enn man egentlig er 😟 Jeg har måttet begynne å tenke på hva jeg har på meg på jobb og ute blant folk, for kulen på magen er til tider veldig synlig! Jeg møtte et noen venninner til middag en dag, og før jeg hadde fortalt dem noe, hadde et par av dem allerede fått en mistanke pga. magen. Nå er jeg straks i uke 9, og jeg føler at jeg snart kan fortelle det til familien, men på jobb vil jeg aller helst vente til uke 12. Håper jeg klarer å skjule det så lenge 😉

Uke 8. Bilde tatt før frokost. Foreløpig ikke oppblåst 😝

Og èn ting til - puppene har begynt å vokse! Ikke veldig mye (tror ikke det synes så veldig), og de er heller ikke ømme. Men de er definitivt ikke like slappe som normalt, så det har nok begynt å skje noe 😁

Uke 7

Oioi, som tida flyr! Det synes å være mitt mantra.. 😝

På uke 6 dag 2 kjente jeg et stikk i magen og et par timer seinere blødde jeg litt. Jeg var sikker på at jeg hadde en spontanabort, men blødde ikke noe mer. Til da hadde jeg ikke kjent veldig mye svangerskapssymptomer noe som forsterket mistanken om at noe kanskje var galt.

Men på uke 6 dag 5 begynte kvalmen å komme sigende. Først bare som et hint (kanskje fordi jeg kjente ekstra godt etter?), og etter hvert litt sterkere. Men fortsatt er den ikke veldig sterk, og jeg har fortsatt ikke hatt følelsen av at jeg må kaste opp. Hvis jeg blir opptatt med jobb eller andre ting, glemmer jeg også kvalmen, så den er i det hele tatt ikke veldig plagsom. I hvert fall ikke sammenligna med hvordan jeg har hatt det i de to andre svangerskapene. Da har jeg vært ganske kvalm og kasta opp, særlig da jeg skulle ha Nr. 2. Da kasta jeg opp nesten daglig, og kunne like gjerne kaste opp frokosten som middagen. Det er jo egentlig topp hvis jeg ikke blir så kvalm denne gangen, men det kan jo også hende at kvalmen tar seg opp etter hvert.

Jeg er også blitt mer trøtt den siste uka, og vil helst legge meg kl. 21. Noen natterangler har jeg aldri vært, men når jeg er gravid blir jeg ekstra kjedelig sånn sett 😜 De siste dagene har jeg begynt å bli ganske oppblåst om kvelden også, en ganske ubehagelig følelse. Men jeg kan vel regne med å ha det slik i  7 måneder om graviditeten holder seg 😣

Uke 7. Litt større mage, men mulig det bare er oppblåsthet..?

Ellers har jeg egentlig tenkt veldig lite på at det er et nytt BARN i emning.. Jeg har tenkt mye på graviditeten og hva det betyr for livene våre, særlig karrieremessig, å få et barn til, men altså ikke så mye på det at det (kanskje) kommer en ny baby - et nytt menneske vi skal bli kjent med og som blir en del av familien vår. Kanskje det er en slags forsvarsmekansime; det er best å ikke bli for knytta til fosteret før det er litt mer sikkert at det blir noe av. Eller så er det en fornektelse..? Det blir jo en ny omveltning i livet å skulle få en baby igjen, og det blir jo noen komplikasjoner når det gjelder jobb og karriere for min del.. Jeg skal på et jobbintervju denne uka, og jeg har litt blandede følelser med å eventuelt skulle begynne i en jobb (som attpåtil er et vikariat) og så slutte etter noen måneder. Jaja, ikke vits i å dvele så mye på det før jeg eventuelt har fått jobben...

U for uke 6 og uvisshet...

Jeg hadde akkurat bikka inn i uke 6 da jeg en morgen etter å ha reist meg fra frokostbordet kjente en stikkende smerte i magen. Den varte kun i et par sekunder, og etterpå tenkte jeg ikke mer på det. Ikke før jeg et par timer seinere var på do og oppdaget blod på papiret! 😟 Et par tørk med friskt rødt blod. Jaja, tenkte jeg, litt resignert, det var det, og fant fram et truseinnlegg. Det tok ikke lange tida før jeg tok et nytt dobesøk for å sjekke "ståa". Noe overrasket fant jeg da bare noen brune spotter på truseinnlegget og på papiret.. "Stille før stormen", tenkte jeg. Men siden har jeg altså ikke sett noe mer blod! Så jeg lurer, hva skjer?!

Det er relativt vanlig med små blødninger i svangerskapet, og ofte er det ikke noe farlig. Men jeg har ikke hatt det i mine to tidligere svangerskap, så jeg synes ikke det lover godt. Ei venninne hadde en liten blødning tidlig i svangerskapet, og det viste seg senere at det var en "missed abortion", så du skjønner kanskje at jeg frykter det verste.

I de to andre svangerskapa mine har jeg blitt relativt kvalm og trøtt. Så langt har jeg ikke merka noen sånne symptomer. Måtte sjekke datoer fra forrige graviditet for å sjekke hvilke uke kvalmen begynte (husker det fordi det begynte da vi var på ferie), og det var i uke 6. Det eneste jeg har merka denne gangen er mer utflod, noe murring i magen og at jeg er litt ekstra sulten noen dager. Hvor vanlig er det at man har forskjellige symptomer i forskjellige svangerskap? Ut fra diverse diskusjonstråder på nettet ser det ut til at det er ganske normalt.

Likevel går jeg altså og håper på at kvalmen skal overrumple meg 😦, for det må jo da bety at jeg fortsatt er gravid! Jeg tenker at om jeg ikke har begynt å kjenne noe kvalme og trøtthet (eller andre symptomer) innen begynnelsen av neste uke får jeg bestille meg en legetime slik at jeg kan få tatt blodprøve og sjekke HCG-nivået. Hvis man sjekker med ei ukes mellomrom, kan man se om nivået stiger eller synker, og dermed se om man er gravid eller ikke.

Liker ikke å være en sånn nervøs type, stort sett tenker jeg at ting går bra. Prøver det nå også, men så er det den lille stemmen som sier at det kanskje ikke er det... 😟

Uke 5

Jeg fikk en positiv graviditetstest forrige uke, og har siden da prøvd å finne ut av hvor langt jeg er på vei og når terminen er.

Etter at jeg tok ut spiralen har jeg hatt 4 menstruasjoner med sykluslengde på henholdsvis 18, 29 og 27 dager. Dermed er det ikke så lett å si hvor lang min normalsyklus er. Eggløsningsdagen regnes 14 dager før forventet menstruasjon, men det blir jo litt vanskelig når man ikke veit når man forventer mensen.. Men jeg har en mistanke om hvilken dag det kan ha vært, for jeg hadde ganske vondt i magen (i livmor/eggstokk-området) en dag innenfor eggløsningsvinduet, og hvis det stemmer var syklusen den måneden på 25 dager. Vi hadde sex de to foregående dagene før denne dagen, så det er meget mulig at befruktningen skjedde akkurat den dagen!

Det betyr at jeg er 5 uker og 4 dager på vei, og at termindatoen er 3.jan! 😀

3. januar er temmelig nærme nyttårsaften, og babyen kan like fort bli født i 2017 som i 2018. Og det kan rett og slett bli en nyttårsbaby! Mannen min var ikke altfor happy for det.. Han har ikke lyst til at ungen skal bli den yngste i klassen og alltid være minst og mest umoden. Han er nemlig født ganske seint på året selv, og har alltid følt det litt sårt å være yngst. Men det er ikke noe å gjøre med det 😜 det blir vel folk av ungen uansett 😝

Uke 5