fredag 25. august 2017

Uke 20 + 21

To uker til er gått, og jeg er plutselig halvveis i svangerskapet! 😯 Jeg synes at tida fram til nå har gått veldig fort, men jeg frykter at tida fram til fødsel kan føles lengre, for akkurat nå kjennes det litt lenge til.. Huff da, jeg har visst allerede begynt å bli utålmodig 😳 Har jo noen venninner som nærmer seg termin med stormskritt, så det er kanskje derfor? Eller kanskje det er fordi jeg etter ultralyden og den stadig mer merkbare aktiviteten i magen begynner å glede meg til knøttet kommer ut 😉 Og så er det kanskje litt fordi jeg etter fødselen føler at jeg kommer til å ha en mer legitim "unnskyldning" til å "bare" være hjemme...?

Jeg har som skrevet tidligere ikke fått noen fast jobb, og må belage meg på å jobbe som ringevikar fram til permisjonen begynner. Det betyr uforutsigbarhet, særlig med tanke på lønn. Jeg snakket med NAV og forhørte meg litt om hvordan det blir hvis jeg skulle bli sykmeldt, - har jeg da krav på sykepenger? De kunne fortelle at hvis jeg ikke får tatt en vakt fordi jeg er blitt sykmeldt, får jeg sykepenger fra dag 1, men dersom jeg ikke har avtalt noe jobbing (som jeg vanligvis ikke har før toppen en dag eller to i forveien) som jeg ikke får tatt pga sykmeldingen, får jeg sykepenger etter 17 dager. Det betyr at jeg må gå nesten tre uker uten betaling og uten å kunne jobbe.. Det er litt kjipt. Jeg lurer på om jeg snart burde sykemelde meg 40-50 %, for jeg tror ikke at jeg hadde hatt godt av å jobbe 100 % dersom jeg hadde hatt muligheten til det. Merker det fort på bekkenet dersom jeg står og går mye, og ellers er veldig aktiv. Argh, det er så kjipt å måtte tenke på sånne ting! 😔 Det er så mye lettere med alt dersom man har en fast jobb/fast vikariat, da er det så klare, greie regler, mens nå må jeg styre og ordne og tenke så mye selv 😒

Jeg har egentlig ikke veldig store problemer med å være hjemme; jeg får gjort en del ting rundt i huset; rydda, vaska og fiksa ting, gjort hagearbeid, og drivi med hobbyene mine. Men det skal sies at det blir litt kjedelig etterhvert. 😞 Jeg mister liksom litt tiltakslysten av å bare gå hjemme aleine hver dag. Det beste er å kunne jobbe et par - tre dager i uka, for da setter jeg mer pris på de dagene jeg har fri. Vi får se åssen det går utover høsten, hvor mye jobbing jeg får..

I går begynte jeg på slyngetrening igjen. Det var deilig å komme i gang igjen, det har ikke blitt noe trening på egenhånd i sommer. Før sommeren var jeg så å si fri for bekkenløsningsymptomer, men over sommeren har de altså kommet tilbake. Det er nok en kombinasjon av at svangerskapet har gått sin gang, pluss at jeg ikke har trent, så jeg håper at treninga kan holde plagene i sjakk om ikke annet. 😉 Men jeg følte ikke at jeg "tok skikkelig i" i går, jeg var kanskje litt redd for å gå for hardt ut 😛 Kjente litt smerter i bekkenet ved et par av øvelsene, så de kommer jeg nok til å sløyfe neste gang. Og så er jeg litt usikker på det er bra for meg å trene magemusklene med "planken". Synes jeg har lest om at man ikke skal gjøre det når magemusklene har begynt å dele seg, men treneren sa ingenting, og hun må jo ha sett at jeg er gravid - det kan jeg jo ikke skjule lenger. Magen kjentes veldig pyramide-formet ut, men det ble bedre hvis jeg trakk magen inn mens jeg gjorde øvelsen.. Jeg får ta det opp med treneren neste uke 😀

Uke 21.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar