Uke 9

Uke 9 starta med en forferdelig dag! Jeg veit ikke helt hva det er, men det virker som om kroppen min nå tar mandager veldig tungt, hver uke har jeg en skikkelig blå-mandag..

Stod opp og fikk i meg frokost uten altfor store problemer, før jeg fikk opp unga og dro avgårde i barnehagen. Mens jeg sitter ved frokostbordet i barnehagen og venter på at Nr. 2 skal tine opp nok til at jeg kan dra, kjenner jeg at jeg blir kvalmere og kvalmere. Er plutselig veldig varm og må ta av meg genseren.. 😰 Og akkurat i det Nr. 2 begynner å bli varm i trøya, kjenner jeg at jeg kommer til å måtte kaste opp! Jeg benytter kjapt muligheten og sier "hade", og småløper ut i gangen og låser meg inn på toalettet der. Der kommer deler av frokosten opp, og heldigvis føler jeg meg mye bedre etterpå og kommer meg på jobb 😉
Til lunsj hadde jeg pakka med meg ei ekstra brødskive (jeg blir jo så fort sulten for tida!), men jeg jobber nå hardt for å få i meg de to vanlige blingsene. Etter å ha gjennomført min korte arbeidsdag drar jeg hjem og sover en time. Står opp igjen og spiser den siste skiva fra matpakka. Jeg sliter, og må virkelig konsentrere meg om å tenke på noe annet for å få den ned. Men når det er igjen omtrent 3 biter av skiva kapitulerer jeg og må på do og kaste opp igjen. Resten av dagen blir jeg stort sett sittende på sofaen, og får kun gjort de aller mest nødvendige gjøremål.

Og minnene fra forrige svangerskap kommer tilbake.. Da hadde jeg det sånn her i store deler av tida. Skal det bli sånn igjen?!

Men dagen etter var jeg mye bedre, og neste dag mye bedre igjen, enkelte dager er det nesten sånn at jeg ikke føler meg gravid i det hele tatt (med unntak av den voksende magen, da). Dagsformen er virkelig varierende!

Uke 9.

Voksende mage, ja. Jeg føler virkelig at jeg begynner å se gravid ut, og det varme været gjør jo at jeg ikke akkurat kan pakke meg inn i store gensere, heller. Føler stadig vekk at folk ser på magen min og lurer, men det kan jo godt være at jeg er ekstra sensitiv for blikk i den retningen, og legger mer i de blikkene enn det som egentlig er. Lurer på om det er på tide å fortelle det til familien snart? Straks 10 uker, bare to uker jeg runder den "magiske grensa" 12 uker..