Uke 20 + 21

To uker til er gått, og jeg er plutselig halvveis i svangerskapet! 😯 Jeg synes at tida fram til nå har gått veldig fort, men jeg frykter at tida fram til fødsel kan føles lengre, for akkurat nå kjennes det litt lenge til.. Huff da, jeg har visst allerede begynt å bli utålmodig 😳 Har jo noen venninner som nærmer seg termin med stormskritt, så det er kanskje derfor? Eller kanskje det er fordi jeg etter ultralyden og den stadig mer merkbare aktiviteten i magen begynner å glede meg til knøttet kommer ut 😉 Og så er det kanskje litt fordi jeg etter fødselen føler at jeg kommer til å ha en mer legitim "unnskyldning" til å "bare" være hjemme...?

Jeg har som skrevet tidligere ikke fått noen fast jobb, og må belage meg på å jobbe som ringevikar fram til permisjonen begynner. Det betyr uforutsigbarhet, særlig med tanke på lønn. Jeg snakket med NAV og forhørte meg litt om hvordan det blir hvis jeg skulle bli sykmeldt, - har jeg da krav på sykepenger? De kunne fortelle at hvis jeg ikke får tatt en vakt fordi jeg er blitt sykmeldt, får jeg sykepenger fra dag 1, men dersom jeg ikke har avtalt noe jobbing (som jeg vanligvis ikke har før toppen en dag eller to i forveien) som jeg ikke får tatt pga sykmeldingen, får jeg sykepenger etter 17 dager. Det betyr at jeg må gå nesten tre uker uten betaling og uten å kunne jobbe.. Det er litt kjipt. Jeg lurer på om jeg snart burde sykemelde meg 40-50 %, for jeg tror ikke at jeg hadde hatt godt av å jobbe 100 % dersom jeg hadde hatt muligheten til det. Merker det fort på bekkenet dersom jeg står og går mye, og ellers er veldig aktiv. Argh, det er så kjipt å måtte tenke på sånne ting! 😔 Det er så mye lettere med alt dersom man har en fast jobb/fast vikariat, da er det så klare, greie regler, mens nå må jeg styre og ordne og tenke så mye selv 😒

Jeg har egentlig ikke veldig store problemer med å være hjemme; jeg får gjort en del ting rundt i huset; rydda, vaska og fiksa ting, gjort hagearbeid, og drivi med hobbyene mine. Men det skal sies at det blir litt kjedelig etterhvert. 😞 Jeg mister liksom litt tiltakslysten av å bare gå hjemme aleine hver dag. Det beste er å kunne jobbe et par - tre dager i uka, for da setter jeg mer pris på de dagene jeg har fri. Vi får se åssen det går utover høsten, hvor mye jobbing jeg får..

I går begynte jeg på slyngetrening igjen. Det var deilig å komme i gang igjen, det har ikke blitt noe trening på egenhånd i sommer. Før sommeren var jeg så å si fri for bekkenløsningsymptomer, men over sommeren har de altså kommet tilbake. Det er nok en kombinasjon av at svangerskapet har gått sin gang, pluss at jeg ikke har trent, så jeg håper at treninga kan holde plagene i sjakk om ikke annet. 😉 Men jeg følte ikke at jeg "tok skikkelig i" i går, jeg var kanskje litt redd for å gå for hardt ut 😛 Kjente litt smerter i bekkenet ved et par av øvelsene, så de kommer jeg nok til å sløyfe neste gang. Og så er jeg litt usikker på det er bra for meg å trene magemusklene med "planken". Synes jeg har lest om at man ikke skal gjøre det når magemusklene har begynt å dele seg, men treneren sa ingenting, og hun må jo ha sett at jeg er gravid - det kan jeg jo ikke skjule lenger. Magen kjentes veldig pyramide-formet ut, men det ble bedre hvis jeg trakk magen inn mens jeg gjorde øvelsen.. Jeg får ta det opp med treneren neste uke 😀

Uke 21.

Uke 19

Denne uka var det endelig tid for ultralyd 😊 Vi gleda oss veldig til å få se knøttet, samtidig merka jeg at jeg var litt nervøs for om alt skulle være bra. Kan ikke huska at jeg tenkte på det med Nr. 1, men siden den gang har vi fått venner og bekjente som har fått barn der ikke alt har vært som det skulle, så da tenker man jo litt mer på det. Med Nr. 1 husker jeg også at jeg ikke hadde begynt å kjenne noe spark ennå, og da var jo ultralyden en veldig fin bekreftelse på at det faktisk var en liten baby der inne. Denne gangen har jeg kjent liv i flere uker allerede, til og med så vidt på utsida, men det var likevel veldig stas å få se den lille på skjermen 😊💛 Og alt så ut til å være i den skjønneste orden! Jeg kunne puste lettet ut 😃

Vi har ikke villet vite kjønnet på de to første barna, og bestemte oss for at vi ikke ville det med Nr. 3 heller. Men mannen er allikevel veldig nysgjerrig og kikka nok fælt etter om han kunne se en liten tissemann. Men vi sa til legen at vi ikke ville vite det, og hun gjorde sitt beste for å ikke tilfeldigvis avsløre noe 😉 Jeg har inntrykk av at de aller fleste velger å vite kjønnet på barnet før det er født, men jeg ser ingen grunn til det. For meg har det vært en veldig fin opplevelse å få vite kjønnet ved det første møtet, når babyen har blitt lagt på brystet. Jeg er også prinsipielt imot at jenter bare skal ha rosa tøy, og gutter bare blått, og det å ikke vite kjønnet på forhånd har gjort at vi i hvert fall har fått noe kjønnsnøytralt tøy. Men de som noen gang har vært ute for å kjøpe kjønnsnøytralt barnetøy, vet at det ikke er så lett. Det er egentlig ganske hårreisende at vi alt fra fødselen av skal gjøre så stort nummer ut av hvilket kjønn man har! Siden jeg nå har både en gutt og ei jente, fortsetter jeg å kjøpe tøy som ikke er altfor guttete eller altfor jentene, slik at klærne kan arves. Men ikke tro at jeg er en fantast på dette området, jeg synes selvfølgelig at det finnes veldig mye fint tøy, jentete og guttete, og mine barn har også det, men jeg synes ikke det skal bli slik at de bare skal kunne ha på seg det. (Voksne damer går jo heller ikke bare rundt i blonder og rosa tøy 😛😂)

Den siste uka har jeg vært litt flinkere til å gjøre knipeøvelser 😀 (litt flinkere). Ei venninne tipsa meg om en app, Kegel exercise, som man kunne bruke. Så jeg lasta ned den, og sjøl om det ikke er en avansert app så opplever jeg hvert fall at det gjør det litt enklere å faktisk få gjort noen øvelser. Man stiller bare inn hvor lenge man vil knipe, hvor lange pause og hvor mange repetisjoner man vil ha og trykker "start", så sier den i fra "knip" - "slapp av" osv.

Ellers begynner jeg å glede meg til at treninga mi skal starte opp igjen, bare halvannen uke igjen nå. Har ikke klart å få trent noe på egenhånd i ferien, så det blir sikkert hardt å starte på igjen. Men godt også 😊 💪

Og magen fortsetter å vokse.. Det ingen tvil om hvordan det står til med meg 😝

Uke 19.

Uke 16, 17 og 18

Jeg innser at dette blogg-prosjektet mitt er litt halv-hjerta.. 😕 Det blir liksom aldri prioritert i den lage lista med ting som må og bør gjøres. Sant og si blir jeg ganske sliten av den lista, for alt det som må og bør gjøres er sjelden eller aldri noe jeg synes er gøy og som gir meg energi 😒 Det handler om hus, hage, unger og familie, og det er ikke så ofte jeg føler at jeg kan prioritere meg sjøl og mine hobbyer. Men jeg bør vel kanskje egentlig bli litt flinkere til å utsette alt som burde vært gjort, og prioritert meg sjøl litt mer innimellom. Man får jo faktisk litt mer energi til å gjøre de tinga som må og bør gjøres hvis man gjør noen ting man synes er gøy også.

Ferien er over, og unga er tilbake i barnehagen, men jeg har fortsatt fri. Så nå har jeg faktisk muligheten til å prioritere meg sjøl litt, men jeg merker at jeg får litt dårlig samvittighet over alt annet viktig jeg burde gjort. Så jeg gjør litt viktige husgreier hver dag og litt som bare er for meg 😏
Jeg var på to intervjuer til en jobb før sommeren, og fikk signaler om at det var veldig gode muligheter for å få den jobben, og hadde såvidt begynt å se fram til å ha en fast jobb. Det var fortsatt et vikariat, men det ville være til faste tider og mye mer forutsigbart enn den jeg har hatt det siste året. Jeg så også fram til å ha en mer regelmessig inntekt, særlig med tanke på permisjonspenger. Men jeg hadde også begynt å grue meg til at jeg første dagen på jobb måtte meddele at jeg var gravid og bare ville rekke å jobbe 4 mnd før jeg skulle ut i fødselspermisjon. Sjøl om de fleste sjefer er inneforstått med at det er et mulig scenario når de ansetter kvinner i fruktbar alder, skjønner jeg at det ikke er en drømmesituasjon når de akkurat har brukt masse tid på en ansettelse.
Men for et par uker sida fikk jeg vite at jeg ikke fikk jobben likevel. 😔 Så da slipper jeg hvert fall den ubehagelige samtalen første dagen.. 😉 Og så må jeg forberede meg på å jobbe som tilkallingsvikar fram til jul. Jeg er veldig usikker på hvordan det blir dersom jeg skulle oppdage etterhvert at jeg ikke orker å jobbe så mye. Jeg kan jo bli sjukmeldt, men spørsmålet er om jeg har rett til noe penger, og eventuelt hvordan det blir med utregning av permisjonspenger.. Det må jeg kanskje prøve å finne ut av.

Jeg merker allerede at bekkenplagene har begynt å komme tilbake, og jeg må virkelig begynne å ta litt mer hensyn til det slik at det ikke skal eskalere allerede nå. Jeg var en tur på shopping i går, trengte noen nye gravid-klær pluss noe til unga, og det ble til at jeg trava rundt på et kjøpesenter i over tre timer. Ikke bare blei jeg veldig sliten og trøtt i kroppen, men jeg kjenner det virkelig i bekkenet i dag 😔 Det blir mye "små-gåing" og "tråkking" når man er på shopping, og det er noe som trigger smertene hos meg. Så det ble en påminnelse om at jeg ikke skal gjøre det igjen på en stund, i hvert fall ikke så lenge av gangen.

Magen er nå godt synlig, og strengt tatt ser det vel ut som jeg er lenger på vei enn det jeg er.. Men sånn har det vært med de to andre svangerskapene også, og magen blir jo nokså stor og kulerund til slutt. Er vant til å få spørsmål om det er tvillinger 😛

Uke 18.

Men jeg merker at jeg nesten er litt flau, og prøver fortsatt å skjule magen litt.. 😳 Jeg veit ikke helt hva det er, men jeg har alltid syntes at det litt vanskelig å fortelle folk at jeg er gravid. Med Nr. 1 var det litt sånn at jeg tenkte at folk tenkte "Wow, de skal virkelig ha barn, allerede" (enda det var jo ikke noe tidlig), med Nr. 2 "Oi, de skal ha nr. 2 allerede, det var raskt etter nr. 1", og nå "Shit, de skal virkelig ha 3 unger, og de blir jo ganske tett alle sammen".

Men nå tar det vel ikke lang tid før "alle" veit det, og da blir det litt lettere 😊 Neste uke skal vi på ultralyd, jeg kjenner jeg gleder meg! Babyen blir litt mer virkelig når man får se den (og forhåpentligvis ser at alt er bra), og i tillegg så kjenner jeg jo mer og mer spark 😀 Gleder meg til de blir sånn at de kan kjennes fra utsida slik at mannen og barna også får kjenne.