Uke 16, 17 og 18

Jeg innser at dette blogg-prosjektet mitt er litt halv-hjerta.. 😕 Det blir liksom aldri prioritert i den lage lista med ting som må og bør gjøres. Sant og si blir jeg ganske sliten av den lista, for alt det som må og bør gjøres er sjelden eller aldri noe jeg synes er gøy og som gir meg energi 😒 Det handler om hus, hage, unger og familie, og det er ikke så ofte jeg føler at jeg kan prioritere meg sjøl og mine hobbyer. Men jeg bør vel kanskje egentlig bli litt flinkere til å utsette alt som burde vært gjort, og prioritert meg sjøl litt mer innimellom. Man får jo faktisk litt mer energi til å gjøre de tinga som må og bør gjøres hvis man gjør noen ting man synes er gøy også.

Ferien er over, og unga er tilbake i barnehagen, men jeg har fortsatt fri. Så nå har jeg faktisk muligheten til å prioritere meg sjøl litt, men jeg merker at jeg får litt dårlig samvittighet over alt annet viktig jeg burde gjort. Så jeg gjør litt viktige husgreier hver dag og litt som bare er for meg 😏
Jeg var på to intervjuer til en jobb før sommeren, og fikk signaler om at det var veldig gode muligheter for å få den jobben, og hadde såvidt begynt å se fram til å ha en fast jobb. Det var fortsatt et vikariat, men det ville være til faste tider og mye mer forutsigbart enn den jeg har hatt det siste året. Jeg så også fram til å ha en mer regelmessig inntekt, særlig med tanke på permisjonspenger. Men jeg hadde også begynt å grue meg til at jeg første dagen på jobb måtte meddele at jeg var gravid og bare ville rekke å jobbe 4 mnd før jeg skulle ut i fødselspermisjon. Sjøl om de fleste sjefer er inneforstått med at det er et mulig scenario når de ansetter kvinner i fruktbar alder, skjønner jeg at det ikke er en drømmesituasjon når de akkurat har brukt masse tid på en ansettelse.
Men for et par uker sida fikk jeg vite at jeg ikke fikk jobben likevel. 😔 Så da slipper jeg hvert fall den ubehagelige samtalen første dagen.. 😉 Og så må jeg forberede meg på å jobbe som tilkallingsvikar fram til jul. Jeg er veldig usikker på hvordan det blir dersom jeg skulle oppdage etterhvert at jeg ikke orker å jobbe så mye. Jeg kan jo bli sjukmeldt, men spørsmålet er om jeg har rett til noe penger, og eventuelt hvordan det blir med utregning av permisjonspenger.. Det må jeg kanskje prøve å finne ut av.

Jeg merker allerede at bekkenplagene har begynt å komme tilbake, og jeg må virkelig begynne å ta litt mer hensyn til det slik at det ikke skal eskalere allerede nå. Jeg var en tur på shopping i går, trengte noen nye gravid-klær pluss noe til unga, og det ble til at jeg trava rundt på et kjøpesenter i over tre timer. Ikke bare blei jeg veldig sliten og trøtt i kroppen, men jeg kjenner det virkelig i bekkenet i dag 😔 Det blir mye "små-gåing" og "tråkking" når man er på shopping, og det er noe som trigger smertene hos meg. Så det ble en påminnelse om at jeg ikke skal gjøre det igjen på en stund, i hvert fall ikke så lenge av gangen.

Magen er nå godt synlig, og strengt tatt ser det vel ut som jeg er lenger på vei enn det jeg er.. Men sånn har det vært med de to andre svangerskapene også, og magen blir jo nokså stor og kulerund til slutt. Er vant til å få spørsmål om det er tvillinger 😛

Uke 18.

Men jeg merker at jeg nesten er litt flau, og prøver fortsatt å skjule magen litt.. 😳 Jeg veit ikke helt hva det er, men jeg har alltid syntes at det litt vanskelig å fortelle folk at jeg er gravid. Med Nr. 1 var det litt sånn at jeg tenkte at folk tenkte "Wow, de skal virkelig ha barn, allerede" (enda det var jo ikke noe tidlig), med Nr. 2 "Oi, de skal ha nr. 2 allerede, det var raskt etter nr. 1", og nå "Shit, de skal virkelig ha 3 unger, og de blir jo ganske tett alle sammen".

Men nå tar det vel ikke lang tid før "alle" veit det, og da blir det litt lettere 😊 Neste uke skal vi på ultralyd, jeg kjenner jeg gleder meg! Babyen blir litt mer virkelig når man får se den (og forhåpentligvis ser at alt er bra), og i tillegg så kjenner jeg jo mer og mer spark 😀 Gleder meg til de blir sånn at de kan kjennes fra utsida slik at mannen og barna også får kjenne.