Uke 29 + 30

Omtrent halvannen uke etter at jeg hadde fått henvisning fra fastlegen fikk jeg time hos fysioterapeut 😀 Ironisk nok hadde de verste smertene/plagene med bekkenet (som jeg pådro meg i uke ..) da avtatt veldig, men det var uansett fint å få begynt med behandling hos fysioterapeut. Der fikk jeg massert rompa (eller setemusklene om du vil 😛), og løst opp såkalte triggerpunkter. Ikke så behagelig når det står på, men godt i etterkant. Får liksom løst opp litt, og kjennes ikke så støl ut 😉 Fysioterapeuten viste meg også hvordan jeg kunne ligge på ryggen og tøye setemusklene, for magen begynner å bli så stor at det er en utfordring for meg å sitte på rompa og tøye med det ene beinet over det andre og dratt inntil magen.. Jeg fikk også noen øvelser som skulle få inn litt bevegelse i bekkenet uten at det skulle belaste så mye; sitte på en bosu-ball og vippe bekkenet fram og tilbake, vippe fra side til side, og rulle i sirkler med rompa/hoftene/bekkenet. Så gjelder det bare å være flink til å få gjort disse øvelsene 😐

Som sagt begynner magen å bli stor.. Den er også det eneste som vokser, foruten at puppa har blitt litt fyldigere enn før 😄 Ikke så mye at jeg har måttet kjøpe nye BH'er, men nok til at de BH'ene jeg hadde (og som egentlig var litt for romslige til mine "tobarnsmor-pupper") nå er velfyllte 😉 Hadde vært digg om de forble sånn etter ammeslutt også, men det er nok en uoppnåelig drøm.. Da må jeg evt. legge meg under kniven, og det er for så vidt ganske uaktuelt, samme hvor fint det hadde vært med litt større pupper..

Men altså, magen er stor. Jeg hadde ikke egentlig tenkt så mye over det, men plutselig innså jeg at det å SE området mellom navelen og øverst på låret ikke er så lett lenger. Med andre ord, for å se "musa" må jeg klemme inn magen med hendene og bøye hodet laangt framover 😝 Intimbarbering er det dermed skralt med for tida, men som ei venninne sa "Det kan jo være lurt å få tatt litt innimellom så det ikke blir så langt at ungen blir sittende fast i det under fødselen" 😂 Det er noe i det, men foreløpig altså ikke noe jeg velger å streve med hver uke.

Uke 30. Stadig større mage som hinder utsikt sydover 😜
Synes nesten det ser ut som rompa har blitt flatere også...😕

Inni denne store magen er det MASSE bevegelser. Det kjennes ut som ungen strekker seg så lang den er, tøyer og bøyer. Jeg kan kjenne armer og/eller bein liksom dra seg langs veggene inni magen, og stadig kan jeg dytte på noe hardt (albue, hånd, fot, kne??) som presses utover. Det hele er nesten litt ubehagelig til tider 😯 Men uten tvil også veldig morsomt 😃 Lurer på hva slags unge som ligger inni der.. 😏 Kan ikke huske at det var den type bevegelser så tidlig med de andre, men så har også hukommelsen vist seg å ikke alltid være til å stole på med tanke på slike minner.

En annen ting som jeg også plutselig innså, var at jeg antagelig har et snev av svangerskapskløe. Veldig lenge nå (kanskje hele graviditeten) er det første jeg gjør når jeg kler av meg om kvelden å klø meg godt og lenge over store deler av kroppen, særlig der hvor jeg har hatt klær som strammer (f.eks under BH'en og bukselinninga). Har liksom ikke tenkt så mye over det, men så kom jeg på at det er noe som heter svangerskapskløe, og da falt en brikke på plass 😉

Uke 28

Huff, for ei drittuke! 😞 Jeg føler sliten, nedfor og dum..

En kollega sa at det å vente barn er jo egentlig en veldig, veldig fin ting, men akkurat nå føler jeg det ikke helt sånn. Eller, det er så mange ting rundt det å skulle få et barn til som er så kompliserte og vanskelige slik at de i det siste har overskygga gleden over babyen som sparker i  magen..

Siden jeg ikke fikk jobbet noe i sommer, er det nå to mnd siden jeg har fått lønn. Det merkes godt, selv om jeg ikke har tjent all verdens heller. Nå er alle kontoer nesten helt tomme, og det er virkelig ikke noe morsomt å skulle vurdere om man har råd til alt hele tida... Det hjelper heller ikke å snakke med andre småbarnsforeldre i omgangskretsen (der riktignok begge foreldrene jobber fullt) som sier at "ja, man har jo litt dårlig råd når man har små barn", og de i neste setning forteller at de skal til Thailand i vinterferien! Vi vurderer om istedet om vi har råd til å ta med ungene på kino eller på badeland.. Men for all del, det folk som har det mye trangere økonomisk enn oss, så egentlig kan vi ikke klage! Heldigvis har jeg fått lønning denne uka, og har hvert fall fått en "liten slant" 😉, men jeg tør ikke å "lette på bremsen" for det, for jeg veit jo aldri hvor stor neste lønning kommer til å bli. Og så er det jo ikke så lenge til jul, og selv om vi ikke kommer til å kjøpe noen storslåtte gaver uansett, vil det jo gå noe mer penger enn vanlig.

Siden bekkenløsninga de siste ukene har blitt en del verre oppsøkte jeg fastlegen min og ba om en henvisning til fysioterapi. Har ikke fått noen time hos fysioterapeut ennå, men har i hvert fall fått henvisninga. 😀 Jeg ba også om å få litt sykemelding, og fikk innvilget det uten flere spørsmål. Det har jo ikke så mye å si for jobben min sin del siden jeg bare jobber litt innimellom, men for min egen del har det litt å si. Nå trenger jeg ikke å si ja til all jobb jeg blir tilbudt hvis jeg kjenner at kroppen ikke har godt av det, og i redsel for å tape masse penger. Siden jeg ikke har noen faste vakter, kommer jeg ikke til å få noen sykepenger før det har gått 16 dager (vanligvis er det arbeidsgiver som betaler de 16 første dagene med sykemelding, og så betaler NAV etter det), så det vil jo uansett ta litt tid..

Hos legen fikk jeg også terminbekreftelsen jeg trengte for å sende søknad om foreldrepenger til NAV. Grudde meg litt på forhånd, for jeg synes alltid det er litt "styr" å få avgårde sånne søknader. Og litt var det jo nå også, for måtte ringe arbeidsgiver (kommunen) og få dem til å fylle ut skjema om inntekt, samt legge ved lønnsslipper. Og selv om den første reaksjonen til han jeg prata med var "Jeg tror ikke du har rett på noen foreldrepenger, jeg", hadde jeg hvert fall lest meg opp såpass at jeg kunne fortelle ham at "Jo, jeg har jobba minst 6 av de 10 siste månedene, så jeg har krav på foreldrepenger. Men du må sende mine inntektsopplysninger fra de siste 10 månedene til NAV." Og så gjorde han det da 😉. Nå gjenstår det bare å se om jeg har fått med tilstrekkelig informasjon, og så blir det jo "spennende" å se hvor mye jeg kommer til å få utbetalt.  Men heldigvis var det (så langt) ikke så mye styr med den søknaden 😀

En annen ting jeg synes er litt slitsomt, er familie som kommer med velmenende råd, som bare får meg til å føle meg dum og trist. 😫 "Det hadde jo vært lurt å fått en fast jobb før dere skulle ha Nr. 3". Ja, akkurat som om jeg ikke veit at det hadde vært mye lurere, men det er ikke like lett å planlegge alt her i livet, og hvem vet når jeg kunne fått en fast jobb? Og hvem vet hvor fort jeg kunne blitt gravid etter det? "Du burde ha jobba 3 måneder før du sykmelder deg, for de beregner sykepenger ut fra lønna di de tre siste månedene". Ja, men jeg sykmelder meg ikke fordi jeg bare ikke har lyst til å jobbe, men fordi jeg har vondt og blir veldig sliten.

Jeg må virkelig bare prøve å ikke tenke på alt sånt, og heller fokusere på det som gjør at jeg har det bra. Men det er ikke så lett..

I tillegg har bekkenbunnsmuskulaturen min nå tydeligvis tatt ferie 😱. Fram til nå har jeg klart å holde en viss kontroll, men nå har det virkelig begynt å røyne på.. Med forkjølelse følger nysing og hosting, og der jeg før kunne anstrenge meg og knipe og forhindre urinlekkasje, klarer jeg ofte ikke det lenger.. 😥 Det er verst hvis det er en stund siden jeg har vært på do, men det kan like gjerne skje når blæra er nesten tom også. De dagene jeg har hosta mest, har jeg tissa på meg flere ganger om dagen 😳. Ofte er det ikke så mye, bare en våt flekk i trusa, mens andre ganger kommer det såpass at også buksa må skiftes. Jeg har innsett at jeg må kjøpe Tena inkontinensbind 😨, men har ikke lyst til å kjøpe det på den lokale matbutikken, for jeg synes det er så flaut! Hittil har jeg ikke hatt noen uhell på jobb, men jeg tenker at det bare er et tidsspørsmål før det skjer, og det ville jo i grunnen være enda flauere..

Jeg bør vel kanskje bli enda flinkere til å gjøre knipeøvelsene, men jeg greier vel neppe å reversere slappheten i muskulaturen så lenge jeg er gravid..? Hele underlivet har begynt å bule litt utover, og jammen har ikke hemoroidene dukket opp også 😞. Jammen er det ikke bare fryd og gammen å ha en gravid kropp om dagen.. "Bare" 12 uker igjen...😕

Uke 26 + 27

Når vi nå nærmer oss familieforøkning, og utvilsomt mer nattevåking, tenker jeg at det hadde vært veldig fint om hvert fall de to største barna kunne sove i sine egne senger natta igjennom. Nå er det nemlig slik at dersom de våkner i løpet av natta kommer de inn til oss med en forventning om å sove der. Ett barn i vår seng kan gå an, men med to blir det litt trangt. Tre vil det ikke være plass til, så da må noen eventuelt evakuere til gjesterommet. Det letteste ville jo helt klart vært at barna sov i sine egne senger. Babyen er jeg ikke så bekymra for. Slik det har vært når de to andre har vært babyer, har de sovet i egen seng ved siden av vår seng, og så har jeg tatt dem over til meg når de trengte å ammes, og så lagt dem tilbake i sin egen seng etterpå. Jeg håper det blir så enkelt med den nye babyen også, men det kan man jo ikke vite.. 😏

Men dersom vi skal ha de to eldste i senga vår i tillegg til at jeg skal amme der, blir det veldig trangt! 😮 Vi har en 1,80 m brei seng, men likevel.. Så fra tid til annen bestemmer jeg meg for at ungene skal vennes til å sove i egen seng. Det er et litt ensomt prosjekt, for mannen min faller helt i koma når han sovner, så jeg kan ikke regne med mye hjelp fra den kanten 😔 Og jeg klarte det egentlig ganske fint for et par uker sida 😊 Størstemann, klaga ei natt han kom ned og lillesøster allerede hadde tatt den beste plassen (i midten av senga på ekstraputa), og han måtte ligge innerst mot veggen uten pute. Da var det ganske lett å overbevise ham om at det var bedre å ligge i sin egen seng, med egen pute og egen dyne. Etter det sov han i egen seng lenge. Jeg greide også å få Nr. 2 til å sove i egen seng, også hvis hun våknet på natta 😉 Brukte litt tid et par netter på å sitte inne hos henne og berolige henne slik at hun falt til ro, men det var jammen verdt det. Det var deilig å senga for seg sjøl! Jeg må si jeg sover mye bedre da 😁

Men nå er vi altså tilbake i gammel "tralt"... Nr. 2 har vært sjuk, og sover tydelig dårlig, og da har jeg ikke hatt hjerte til å nekte henne å sove sammen med oss. Nr. 1 har tydeligvis hatt mareritt noen netter, og da har han også fått lov til å sove hos oss. Og da må man jo gå på prosessen nok en gang.. 😞 Man kan ikke være svak, men fast og bestemt, noe som er lettere sagt enn gjort. Problemet mitt nå er at jeg er så trøtt og sliten, og rett og slett ikke har orket å ta den kampen kl. 4 om natta. Det har vært noen halvhjertede forsøk før jeg har kapitulert, og det er jo egentlig enda verre enn å kapitulere med en gang! Huff.. Ved å først prøve å være streng, for så å gå meg etter litt mas, lærer de jo at det lønner seg å mase, og da blir det vanskeligere neste gang.. Jeg må enten bare la dem få sove hos oss, eller virkelig bestemme meg for å ta kampen noen netter, noe midt i mellom funker ikke. Men jeg kjenner at jeg må bygge opp krefter og pågangsmot før jeg tar fatt på prosjektet.. 😏

I tillegg til at unga har vært litt sjuke, har jeg og mannen også vært sjuke. Og for min del ser det ikke ut til å gi seg med det første.. 😖 En forkjølelse som sitter skikkelig i.. Men det verste er ikke de typiske forkjølelsessymptomene, heller det at jeg er helt uten energi. Skulle helst bare ha liggi og daffa hele dagen, men det er jo litt uaktuelt når man må ta vare på to unger som ikke er helt i form, og et hus som så sårt trenger litt rengjøring. Og da er det ikke fordi jeg er "nøye på det", men fordi smulene ligger som et teppe under spisebordet, hele kjøkkenbenken er full av oppvask fra forrige uke, og badegulvet er gult og klissete fordi sønnen vår ikke helt kan å styre "brannslangen" sin, og spruter ned halve badet minst én gang hver dag.. 😩 Det er i det hele tatt bare den aller mest nødvendige nød-rengjøringen som blir gjort. Jeg orker ca. 30 min aktivitet før jeg må ha en time eller mer på sofaen! Skikkelig kjedelig! Jeg er ikke særlig god til å ikke gjøre noe, blir rastløs av å tenke på alt det jeg "skulle gjort". Men jeg får bare håpe at det skyldes forkjølelsen, og at det ikke er min generelle form som har havarert så fullstendig. Og så må jeg bare krysse fingra for at jeg snart blir bedre 😊

I tillegg til slappheten har også bekkenløsninga blitt betydelig verre 😢 Plutselig en dag etter å ha vært ute og jobba litt i hagen for et par uker sida, var det nesten så beina låste seg. Jeg kan ikke huske at det vare noe spesielt jeg gjorde, så jeg kan ikke skjønne annet enn at det må ha vært overbelastning av noe slag. Og siden har hatt ganske vondt, og smerten sitter i symfysen og på innsiden av låra. Det kjennes ut som om jeg er skikkelig støl på innsiden av låra, og all bevegelse av beina ut til sida gjør skikkelig vondt. Det gjør mest vondt i det jeg reiser meg opp og begynner å gå, men etterhvert går det fint å være i bevegelse. Det gjør heldigvis ikke vondt å sitte stille heller. Men jeg har bestilt meg time hos legen for å be om henvisning til fysioterapeut. Forhåpentligvis kan en fysioterapeut gi meg litt lindrende behandling i tillegg til tips og råd. For sjøl om jeg har hatt bekkenløsning før og har lært mye om hvordan man kan holde det i sjakk, skader det ikke å få nye tips og råd 😉 Og jeg har jo 3 mnd. igjen av svangerskapet også, og vil jo helst fungere best mulig den siste tida óg 😀

Ellers; nye symptomer: leggkrampe og sure oppstøt (heldigvis bare i liggende posisjon begge deler).

Uke 27.