Uke 28

Huff, for ei drittuke! 😞 Jeg føler sliten, nedfor og dum..

En kollega sa at det å vente barn er jo egentlig en veldig, veldig fin ting, men akkurat nå føler jeg det ikke helt sånn. Eller, det er så mange ting rundt det å skulle få et barn til som er så kompliserte og vanskelige slik at de i det siste har overskygga gleden over babyen som sparker i  magen..

Siden jeg ikke fikk jobbet noe i sommer, er det nå to mnd siden jeg har fått lønn. Det merkes godt, selv om jeg ikke har tjent all verdens heller. Nå er alle kontoer nesten helt tomme, og det er virkelig ikke noe morsomt å skulle vurdere om man har råd til alt hele tida... Det hjelper heller ikke å snakke med andre småbarnsforeldre i omgangskretsen (der riktignok begge foreldrene jobber fullt) som sier at "ja, man har jo litt dårlig råd når man har små barn", og de i neste setning forteller at de skal til Thailand i vinterferien! Vi vurderer om istedet om vi har råd til å ta med ungene på kino eller på badeland.. Men for all del, det folk som har det mye trangere økonomisk enn oss, så egentlig kan vi ikke klage! Heldigvis har jeg fått lønning denne uka, og har hvert fall fått en "liten slant" 😉, men jeg tør ikke å "lette på bremsen" for det, for jeg veit jo aldri hvor stor neste lønning kommer til å bli. Og så er det jo ikke så lenge til jul, og selv om vi ikke kommer til å kjøpe noen storslåtte gaver uansett, vil det jo gå noe mer penger enn vanlig.

Siden bekkenløsninga de siste ukene har blitt en del verre oppsøkte jeg fastlegen min og ba om en henvisning til fysioterapi. Har ikke fått noen time hos fysioterapeut ennå, men har i hvert fall fått henvisninga. 😀 Jeg ba også om å få litt sykemelding, og fikk innvilget det uten flere spørsmål. Det har jo ikke så mye å si for jobben min sin del siden jeg bare jobber litt innimellom, men for min egen del har det litt å si. Nå trenger jeg ikke å si ja til all jobb jeg blir tilbudt hvis jeg kjenner at kroppen ikke har godt av det, og i redsel for å tape masse penger. Siden jeg ikke har noen faste vakter, kommer jeg ikke til å få noen sykepenger før det har gått 16 dager (vanligvis er det arbeidsgiver som betaler de 16 første dagene med sykemelding, og så betaler NAV etter det), så det vil jo uansett ta litt tid..

Hos legen fikk jeg også terminbekreftelsen jeg trengte for å sende søknad om foreldrepenger til NAV. Grudde meg litt på forhånd, for jeg synes alltid det er litt "styr" å få avgårde sånne søknader. Og litt var det jo nå også, for måtte ringe arbeidsgiver (kommunen) og få dem til å fylle ut skjema om inntekt, samt legge ved lønnsslipper. Og selv om den første reaksjonen til han jeg prata med var "Jeg tror ikke du har rett på noen foreldrepenger, jeg", hadde jeg hvert fall lest meg opp såpass at jeg kunne fortelle ham at "Jo, jeg har jobba minst 6 av de 10 siste månedene, så jeg har krav på foreldrepenger. Men du må sende mine inntektsopplysninger fra de siste 10 månedene til NAV." Og så gjorde han det da 😉. Nå gjenstår det bare å se om jeg har fått med tilstrekkelig informasjon, og så blir det jo "spennende" å se hvor mye jeg kommer til å få utbetalt.  Men heldigvis var det (så langt) ikke så mye styr med den søknaden 😀

En annen ting jeg synes er litt slitsomt, er familie som kommer med velmenende råd, som bare får meg til å føle meg dum og trist. 😫 "Det hadde jo vært lurt å fått en fast jobb før dere skulle ha Nr. 3". Ja, akkurat som om jeg ikke veit at det hadde vært mye lurere, men det er ikke like lett å planlegge alt her i livet, og hvem vet når jeg kunne fått en fast jobb? Og hvem vet hvor fort jeg kunne blitt gravid etter det? "Du burde ha jobba 3 måneder før du sykmelder deg, for de beregner sykepenger ut fra lønna di de tre siste månedene". Ja, men jeg sykmelder meg ikke fordi jeg bare ikke har lyst til å jobbe, men fordi jeg har vondt og blir veldig sliten.

Jeg må virkelig bare prøve å ikke tenke på alt sånt, og heller fokusere på det som gjør at jeg har det bra. Men det er ikke så lett..

I tillegg har bekkenbunnsmuskulaturen min nå tydeligvis tatt ferie 😱. Fram til nå har jeg klart å holde en viss kontroll, men nå har det virkelig begynt å røyne på.. Med forkjølelse følger nysing og hosting, og der jeg før kunne anstrenge meg og knipe og forhindre urinlekkasje, klarer jeg ofte ikke det lenger.. 😥 Det er verst hvis det er en stund siden jeg har vært på do, men det kan like gjerne skje når blæra er nesten tom også. De dagene jeg har hosta mest, har jeg tissa på meg flere ganger om dagen 😳. Ofte er det ikke så mye, bare en våt flekk i trusa, mens andre ganger kommer det såpass at også buksa må skiftes. Jeg har innsett at jeg må kjøpe Tena inkontinensbind 😨, men har ikke lyst til å kjøpe det på den lokale matbutikken, for jeg synes det er så flaut! Hittil har jeg ikke hatt noen uhell på jobb, men jeg tenker at det bare er et tidsspørsmål før det skjer, og det ville jo i grunnen være enda flauere..

Jeg bør vel kanskje bli enda flinkere til å gjøre knipeøvelsene, men jeg greier vel neppe å reversere slappheten i muskulaturen så lenge jeg er gravid..? Hele underlivet har begynt å bule litt utover, og jammen har ikke hemoroidene dukket opp også 😞. Jammen er det ikke bare fryd og gammen å ha en gravid kropp om dagen.. "Bare" 12 uker igjen...😕