Uke 26 + 27

Når vi nå nærmer oss familieforøkning, og utvilsomt mer nattevåking, tenker jeg at det hadde vært veldig fint om hvert fall de to største barna kunne sove i sine egne senger natta igjennom. Nå er det nemlig slik at dersom de våkner i løpet av natta kommer de inn til oss med en forventning om å sove der. Ett barn i vår seng kan gå an, men med to blir det litt trangt. Tre vil det ikke være plass til, så da må noen eventuelt evakuere til gjesterommet. Det letteste ville jo helt klart vært at barna sov i sine egne senger. Babyen er jeg ikke så bekymra for. Slik det har vært når de to andre har vært babyer, har de sovet i egen seng ved siden av vår seng, og så har jeg tatt dem over til meg når de trengte å ammes, og så lagt dem tilbake i sin egen seng etterpå. Jeg håper det blir så enkelt med den nye babyen også, men det kan man jo ikke vite.. 😏

Men dersom vi skal ha de to eldste i senga vår i tillegg til at jeg skal amme der, blir det veldig trangt! 😮 Vi har en 1,80 m brei seng, men likevel.. Så fra tid til annen bestemmer jeg meg for at ungene skal vennes til å sove i egen seng. Det er et litt ensomt prosjekt, for mannen min faller helt i koma når han sovner, så jeg kan ikke regne med mye hjelp fra den kanten 😔 Og jeg klarte det egentlig ganske fint for et par uker sida 😊 Størstemann, klaga ei natt han kom ned og lillesøster allerede hadde tatt den beste plassen (i midten av senga på ekstraputa), og han måtte ligge innerst mot veggen uten pute. Da var det ganske lett å overbevise ham om at det var bedre å ligge i sin egen seng, med egen pute og egen dyne. Etter det sov han i egen seng lenge. Jeg greide også å få Nr. 2 til å sove i egen seng, også hvis hun våknet på natta 😉 Brukte litt tid et par netter på å sitte inne hos henne og berolige henne slik at hun falt til ro, men det var jammen verdt det. Det var deilig å senga for seg sjøl! Jeg må si jeg sover mye bedre da 😁

Men nå er vi altså tilbake i gammel "tralt"... Nr. 2 har vært sjuk, og sover tydelig dårlig, og da har jeg ikke hatt hjerte til å nekte henne å sove sammen med oss. Nr. 1 har tydeligvis hatt mareritt noen netter, og da har han også fått lov til å sove hos oss. Og da må man jo gå på prosessen nok en gang.. 😞 Man kan ikke være svak, men fast og bestemt, noe som er lettere sagt enn gjort. Problemet mitt nå er at jeg er så trøtt og sliten, og rett og slett ikke har orket å ta den kampen kl. 4 om natta. Det har vært noen halvhjertede forsøk før jeg har kapitulert, og det er jo egentlig enda verre enn å kapitulere med en gang! Huff.. Ved å først prøve å være streng, for så å gå meg etter litt mas, lærer de jo at det lønner seg å mase, og da blir det vanskeligere neste gang.. Jeg må enten bare la dem få sove hos oss, eller virkelig bestemme meg for å ta kampen noen netter, noe midt i mellom funker ikke. Men jeg kjenner at jeg må bygge opp krefter og pågangsmot før jeg tar fatt på prosjektet.. 😏

I tillegg til at unga har vært litt sjuke, har jeg og mannen også vært sjuke. Og for min del ser det ikke ut til å gi seg med det første.. 😖 En forkjølelse som sitter skikkelig i.. Men det verste er ikke de typiske forkjølelsessymptomene, heller det at jeg er helt uten energi. Skulle helst bare ha liggi og daffa hele dagen, men det er jo litt uaktuelt når man må ta vare på to unger som ikke er helt i form, og et hus som så sårt trenger litt rengjøring. Og da er det ikke fordi jeg er "nøye på det", men fordi smulene ligger som et teppe under spisebordet, hele kjøkkenbenken er full av oppvask fra forrige uke, og badegulvet er gult og klissete fordi sønnen vår ikke helt kan å styre "brannslangen" sin, og spruter ned halve badet minst én gang hver dag.. 😩 Det er i det hele tatt bare den aller mest nødvendige nød-rengjøringen som blir gjort. Jeg orker ca. 30 min aktivitet før jeg må ha en time eller mer på sofaen! Skikkelig kjedelig! Jeg er ikke særlig god til å ikke gjøre noe, blir rastløs av å tenke på alt det jeg "skulle gjort". Men jeg får bare håpe at det skyldes forkjølelsen, og at det ikke er min generelle form som har havarert så fullstendig. Og så må jeg bare krysse fingra for at jeg snart blir bedre 😊

I tillegg til slappheten har også bekkenløsninga blitt betydelig verre 😢 Plutselig en dag etter å ha vært ute og jobba litt i hagen for et par uker sida, var det nesten så beina låste seg. Jeg kan ikke huske at det vare noe spesielt jeg gjorde, så jeg kan ikke skjønne annet enn at det må ha vært overbelastning av noe slag. Og siden har hatt ganske vondt, og smerten sitter i symfysen og på innsiden av låra. Det kjennes ut som om jeg er skikkelig støl på innsiden av låra, og all bevegelse av beina ut til sida gjør skikkelig vondt. Det gjør mest vondt i det jeg reiser meg opp og begynner å gå, men etterhvert går det fint å være i bevegelse. Det gjør heldigvis ikke vondt å sitte stille heller. Men jeg har bestilt meg time hos legen for å be om henvisning til fysioterapeut. Forhåpentligvis kan en fysioterapeut gi meg litt lindrende behandling i tillegg til tips og råd. For sjøl om jeg har hatt bekkenløsning før og har lært mye om hvordan man kan holde det i sjakk, skader det ikke å få nye tips og råd 😉 Og jeg har jo 3 mnd. igjen av svangerskapet også, og vil jo helst fungere best mulig den siste tida óg 😀

Ellers; nye symptomer: leggkrampe og sure oppstøt (heldigvis bare i liggende posisjon begge deler).

Uke 27.