Jeg har en gutt og ei jente fra før, så for meg spiller det ingen rolle hvilket kjønn en eventuell tredje baby får. Ikke at det hadde spilt så stor rolle om jeg hadde hatt to gutter eller to jenter fra før heller, men jeg er nå hver fall sikra en av hvert kjønn allerede. Da jeg var gravid med Nr. 1 fikk jeg følelsen av at alle barna jeg evt. kom til å få var gutter, så det hadde jeg på en måte innfunnet meg med. Men så blei Nr. 2 jente så da røyk den spådommen, og jeg er veldig glad for at jeg har fått nettopp de barna jeg har, uavhengig av hvilket kjønn de har.
Men kan man bestemme seg for hvilket kjønn barnet skal få? Finnes det noen triks man kan gjøre under unnfangelsesprosessen som gjør det mer sannsynlig at barnet får ett kjønn framfor et annet?
En rask repetisjon av biologien; DNAet vårt er ordnet i kromosomer og vi har 23 par, det vil si til sammen 46 kromosomer. Vi får halvparten fra far og halvparten fra mor. Ett par er kjønnskromosomer, på dem sitter genene som bestemmer om vi blir han eller hun. Det kvinnelige kjønnskromosomet kalles X, mens det mannlige kjønnskromosomet kalles Y. Jenter har XX, mens gutter har XY. Når kroppen skal lage kjønnsceller (dvs. egg- og sædceller) deles alle kromosomparene slik at hver kjønnscelle får 23 kromosomer. Når et egg og en sædcelle smelter sammen får det nye individet 23 kromosomer fra mor og 23 kromosomer fra far, til sammen 23 par kromosomer. Eggceller vil alltid inneholde et X-kromosom, mens sædcellene enten kan ha et X-kromosom eller et Y-kromosom. Sædcella med X-kromosom blir til ei jente, mens sædcella med Y-kromosom blir til en gutt når de befrukter et egg.
Y-kromosomet er mindre og lettere enn X-kromosomet. Det hevdes derfor at gutte-sædcellene svømmer raskere enn jente-sædcellene. Jente-sædcellene har derimot en annen fordel - de overlever lengre inne i kvinnen. Dette skulle derfor kunne være med på å bestemme om det unnfanges en gutt eller ei jente.
Dersom man har sex ved eggløsning kan unnfangelsen skje med én gang, og det er viktig å komme tidlig fram til egget. Siden "gutte-sædcellene" svømmer fortest er det større sannsynlighet for at det blir en av disse som befrukter egget heller enn av "jente-sædcellene" som svømmer noe saktere. Har man derimot sex et dag eller to før eggløsning kan sædcellene ligge klare og vente på egget. Siden "jente-sædcellene" har bedre overlevelse enn "gutte-sædcellene" er sannsynligheten større for at det er en av "jente-sædcellene" som befrukter egget. Men merk; det er snakk om sannsynlighet. Og viktigst av alt; det er ikke vitenskapelig bevist at "gutte-sædcelle svømmer fortere!
En amerikansk forsker, Dr. Shettles, ga på 1970-tallet ut en bok om hvordan man kan påvirke barnets kjønn. Samleie-timing med tanke på "gutte-" og "jente-sædceller" som beskrevet over er et viktig punkt i Shettles metode. Han mente også at miljøet i skjeden og livmora kunne ha noe å si; sædceller trives best i et litt basisk miljø, men "jente-sædcellene" er mer robuste og tåler et litt surere miljø. Ved å spise bestemte ting mente han at man kunne påvirke miljøet til å bli enten mer basisk eller surere. At kvinnen får orgasme lager også et mer basisk miljø, og Dr. Shettles mente derfor at det kunne gi en fordel til "gutte-sædcellene". Samleiestilling skal også ha en innvirkning.
Det skal være sagt at det ikke er blitt funnet entydige vitenskapelige bevis for disse påstandene. Men rådene er i det minste gratis og ikke skadelig (med mindre man overdriver anstrengelsene for å gjøre miljøet i vagina surt eller basisk..For det er små marginer det er snakk om, og for mye den ene eller andre veien vil skade alle sædcellene!) Man bør også ha i bakhodet at jo oftere man har sex, desto større er sjansen for unnfangelse, så hvis man ikke er veldig oppsatt på å få et bestemt kjønn, kan det være like greit å ikke bli for oppsatt på alle mulige råd om bare å ha sex på bestemte tidspunkt eller i bestemte stillinger. Antagelig har man ikke så stor påvirkningskraft uansett 😛
Det kan derimot virke som det finnes en genetisk komponent som kan gjøre balansen mellom antall sædceller med X-kromosom og de med Y-kromosom skjev, slik at noen menn har flere "jente-sædceller" og noen har flere "gutte-sædceller". Forskningen til Dr. Corry Gellatly (https://www.uu.nl/staff/CGellatly/0) viser at en mann med mange søstre har større sannsynlighet for å få døtre, mens en mann med mange brødre har større sannsynlighet for å få sønner. Dette så man f.eks. etter første verdenskrig da det ble et oppsving i antall gutter som ble født. Dersom teorien til Gellatly stemmer kan dette forklares slik; dersom en far hadde mange sønner var det større sjanse for at han fikk hjem hvert fall én sønn etter krigen, enn at en far med kun én sønn (og flere døtre) fikk ham hjem etter krigen. Dermed ble det et flertall av menn som p.g.a. genene sine hadde flest "gutte-sædceller", og dermed ble det født flere gutter enn jenter. Ganske fascinerende!
En annen interessant ting er at dersom en kvinne har flere barn med samme kjønn er det større sannsynlighet for at hun vil ha enda et barn enn kvinner som barn av begge kjønn (https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/blir-det-gutt-eller-jente). Så det virker som om det er et generelt ønske fra alle foreldre om å ha barn av begge kjønn, kanskje vi føler at vi lettere kan relatere oss til og få tettere kontakt et barn av samme kjønn?
Summa summarum er det egentlig ikke så veldig mye vi kan gjøre for å påvirke barnets kjønn. Den ene tingen jeg har litt tro på er at "gutte-sædcellene" svømmer litt fortere og at de kanskje kan ha en fordel hvis man har sex ved eggløsning. Men så har jeg i grunnen mer tro på vitenskapen som (ennå ikke) har funnet bevis for at den hypotesen stemmer. Mannen min hører til i en søskenflokk med like mange gutter som jenter, og vi har jo foreløpig en av hver, så det virker jo ikke som han er predisponert for en skjevfordeling av "gutte-" og "jente-sædceller", så jeg føler meg ganske sikker på at det er like stor sjanse for at en evt. ny baby her i huset er gutt som jente. 😏
torsdag 26. januar 2017
onsdag 18. januar 2017
How to make a baby 101
For å lage en ny baby må man nødvendigvis ha sex. Med to små barn, jobb og hverdagsliv er det ikke så ofte jeg har overskudd til og lyst på sex. Egentlig er det vel sånn at etter at Nr. 1 blei født har det vært 1-2 samleier i uka her i gården.
Både norske og utenlandske studier har vist at par som har vært sammen en stund i gjennomsnitt har sex 1-2 ganger i uka (http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=47111&a=2). Det er jo ikke all verden, men en Kanadisk undersøkelse viser at de lykkeligste parene hadde sex én gang i uka (https://www.eurekalert.org/pub_releases/2015-11/sfpa-cwh111615.php). Så da er vi vel sånn passe gjennomsnittlige, og burde være passe lykkelige også 😉
Men for å øke sjansene for å unnfange en baby burde man nok øke samleiefrekvensen en del. Det er mye som skal klaffe; eggløsning, samleie, genetikk.. Et vanlig, sunt og friskt par har ca. 20 % sjanse for å bli gravid hver måned. Ikke holder det at det klaffer med eggløsning og sædutløsning og man får et et befruktet egg, for det kan ha genetiske feil som gjør at det ikke kan utvikle seg til en levedyktig baby. 60-80% av befruktede egg ender i abort! Og det har man jo heller ingen innvirkning på. Så det gjelder å gjøre noe der man kan!
For å lage Nr. 1 "jobba" vi hardt et halvt år, mens Nr. 2 ble til ved en tilfeldighet en av de få gangene vi hadde sex. Det blir spennende å se hvordan prosessen med Nr. 3 blir.. Jeg husker den ene svogeren min var så skuffa da de hadde bestemt seg for å få sin nr. 2, for han hadde gleda seg til å ha ekstra mye sex i flere måneder framover, men så blei de gravide ganske med en gang, så da blei det ikke noe ekstra mye sengekos allikevel.
Det gjelder ikke å bare ha masse sex, den bør has på riktig tidspunkt også. Derfor bør jeg finne ut av syklusen min. Hvis jeg husker riktig, har jeg pleid å ha en syklus på 26 dager. Mulig den er noe annerledes etter å ha brukt hormonspiral? Jeg har ikke hatt mensen, kun spotting av og til, mens jeg har hatt spiralen. To dager etter at jeg fikk tatt ut spiralen, fikk jeg mensen og blødde bittelitt i tre dager. Hormonspiralen gjør at slimhinna i livmora ikke vokser seg så tykk, og dermed blir det heller ikke så mye som skal bløs ut. Det blir vel andre boller om jeg får mensen neste måned..
Eggløsningen skjer ca. 14 dager før neste menstruasjon, uavhenging hvor lang syklus man har. For å finne ut når man har eggløsning kan man derfor regne seg til 14 dager før neste forventede mens. Hvis jeg har 26 dagers syklus, betyr det at jeg har eggløsning rundt 26. januar, og bør intensivere prøvinga fra 20. - 31. januar.
Ei eggcelle lever i ca. 24 timer etter eggløsning, men sædcellene kan overleve opptil 96 timer. Så hvis man har sex annenhver dag de to ukene midt i en syklus (midt mellom to menstruasjoner) så har man gode sjanser for at egg og sædceller møtes selv om man ikke har sex akkurat på eggløsningsdagen.
Noen kjenner at de har eggløsning, men det pleier ikke jeg. Den ene gangen jeg har kjent det, og da kjente jeg det skikkelig, var da jeg slutta på p-piller for å prøve å lage Nr.1. Da hadde jeg gått på p-piller i 10 år, og da var det jo rimelig lenge siden jeg hadde hatt eggløsning! Man kan også finne ut når eggløsningen inntreffer ved å måle kroppstemperaturen, fordi den øker mellom 0,2 til 0,5 grader ved eggløsning. Eller man kan bruke eggløsningstester som måler et bestemt hormon i urinen. Foreløpig nøyer jeg meg med økt samleiefrekvens innenfor "eggløsningsvinduet". 😉
Det som kan være litt problematisk for oss er at mannen min elsker å ta badstue og lange, varme bad. Hvorfor er det et problem? I pungen er det ca. 34 grader, og høye temperaturer kan skade sædcellene under utviklinga. Det tar 3 måneder å utvikle ei sædcelle, noe som betyr at vi kan få et "etterslep" på 3 måneder dersom sædkvaliteten til mannen min er blitt alvorlig forringet av den varmebehandlinga han er så glad i. 😧 Men la oss ikke håpe det er så alvorlig!
Så planen er klar; litt mindre bading og badstue på min mann, og litt mer sex! Etter at spiralen er ute har heldigvis sexlysten min tatt seg opp litt 😏
Både norske og utenlandske studier har vist at par som har vært sammen en stund i gjennomsnitt har sex 1-2 ganger i uka (http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=47111&a=2). Det er jo ikke all verden, men en Kanadisk undersøkelse viser at de lykkeligste parene hadde sex én gang i uka (https://www.eurekalert.org/pub_releases/2015-11/sfpa-cwh111615.php). Så da er vi vel sånn passe gjennomsnittlige, og burde være passe lykkelige også 😉
Men for å øke sjansene for å unnfange en baby burde man nok øke samleiefrekvensen en del. Det er mye som skal klaffe; eggløsning, samleie, genetikk.. Et vanlig, sunt og friskt par har ca. 20 % sjanse for å bli gravid hver måned. Ikke holder det at det klaffer med eggløsning og sædutløsning og man får et et befruktet egg, for det kan ha genetiske feil som gjør at det ikke kan utvikle seg til en levedyktig baby. 60-80% av befruktede egg ender i abort! Og det har man jo heller ingen innvirkning på. Så det gjelder å gjøre noe der man kan!
For å lage Nr. 1 "jobba" vi hardt et halvt år, mens Nr. 2 ble til ved en tilfeldighet en av de få gangene vi hadde sex. Det blir spennende å se hvordan prosessen med Nr. 3 blir.. Jeg husker den ene svogeren min var så skuffa da de hadde bestemt seg for å få sin nr. 2, for han hadde gleda seg til å ha ekstra mye sex i flere måneder framover, men så blei de gravide ganske med en gang, så da blei det ikke noe ekstra mye sengekos allikevel.
Det gjelder ikke å bare ha masse sex, den bør has på riktig tidspunkt også. Derfor bør jeg finne ut av syklusen min. Hvis jeg husker riktig, har jeg pleid å ha en syklus på 26 dager. Mulig den er noe annerledes etter å ha brukt hormonspiral? Jeg har ikke hatt mensen, kun spotting av og til, mens jeg har hatt spiralen. To dager etter at jeg fikk tatt ut spiralen, fikk jeg mensen og blødde bittelitt i tre dager. Hormonspiralen gjør at slimhinna i livmora ikke vokser seg så tykk, og dermed blir det heller ikke så mye som skal bløs ut. Det blir vel andre boller om jeg får mensen neste måned..
Eggløsningen skjer ca. 14 dager før neste menstruasjon, uavhenging hvor lang syklus man har. For å finne ut når man har eggløsning kan man derfor regne seg til 14 dager før neste forventede mens. Hvis jeg har 26 dagers syklus, betyr det at jeg har eggløsning rundt 26. januar, og bør intensivere prøvinga fra 20. - 31. januar.
Ei eggcelle lever i ca. 24 timer etter eggløsning, men sædcellene kan overleve opptil 96 timer. Så hvis man har sex annenhver dag de to ukene midt i en syklus (midt mellom to menstruasjoner) så har man gode sjanser for at egg og sædceller møtes selv om man ikke har sex akkurat på eggløsningsdagen.
Noen kjenner at de har eggløsning, men det pleier ikke jeg. Den ene gangen jeg har kjent det, og da kjente jeg det skikkelig, var da jeg slutta på p-piller for å prøve å lage Nr.1. Da hadde jeg gått på p-piller i 10 år, og da var det jo rimelig lenge siden jeg hadde hatt eggløsning! Man kan også finne ut når eggløsningen inntreffer ved å måle kroppstemperaturen, fordi den øker mellom 0,2 til 0,5 grader ved eggløsning. Eller man kan bruke eggløsningstester som måler et bestemt hormon i urinen. Foreløpig nøyer jeg meg med økt samleiefrekvens innenfor "eggløsningsvinduet". 😉
Det som kan være litt problematisk for oss er at mannen min elsker å ta badstue og lange, varme bad. Hvorfor er det et problem? I pungen er det ca. 34 grader, og høye temperaturer kan skade sædcellene under utviklinga. Det tar 3 måneder å utvikle ei sædcelle, noe som betyr at vi kan få et "etterslep" på 3 måneder dersom sædkvaliteten til mannen min er blitt alvorlig forringet av den varmebehandlinga han er så glad i. 😧 Men la oss ikke håpe det er så alvorlig!
Så planen er klar; litt mindre bading og badstue på min mann, og litt mer sex! Etter at spiralen er ute har heldigvis sexlysten min tatt seg opp litt 😏
torsdag 12. januar 2017
Spiralen er ute!
I dag har jeg vært hos legen og tatt ut hormonspiralen, og er dermed ett skritt nærmere barn nr. 3!
På grunn av flytting har jeg måttet bytte fastlege, og det var første gang jeg var hos han i dag. Eller, det vil si egentlig andre gang, jeg har vært der en gang med (barn) Nr. 1, og inntrykket fra i dag forsterker inntrykket jeg fikk den gangen. Dette er en lege som går rett på sak, "kaster ikke bort tida" på småprat og ekstra omsorg for pasientene. Veldig forskjellig fra legen jeg hadde før; hun var alltid veldig hyggelig og hadde tid til å snakke litt med en, og jeg følte alltid at jeg ble "sett".
Jeg hadde i dag time forholdsvis tidlig på dagen, men likevel var det allerede forsinkelser på legekontoret. Et kvarter seinere enn timen egentlig begynte ble jeg kalt inn. Legen kommenterte at jeg ikke hadde vært hos han før, og håndhilste. Jeg tenkte at det var hyggelig, og at inntrykket fra sist kanskje ikke stemte helt.
Og så; "Hva kan jeg hjelpe deg med da?"
"Jeg ønsker å fjerne hormonspiralen min" sa jeg.
"Ja vel, hvorfor det?"
"Nei, jeg vil prøve å bli gravid igjen, da.."
"Ja, da er det jo greit. Er det lenge siden du har tatt celleprøve?"
"Ja, det er vel nærmere tre år sida."
"Da gjør vi det samtidig. Kom her du, så går vi på undersøkelsesrommet."
Jeg kledde av meg sko, bukse og truse, og la meg ned. Ikke akkurat særlig gøy å ligge sånn på utstilling, men etter to fødsler er man jo blitt vant til ganske mye 😜
Jeg er blitt vant til at den som titter opp i meg forteller litt hva han eller hun gjør, men denne legen sa ingenting. Det var først da han var ferdig med celleprøve og hadde tatt ut spiralen at han spurte om jeg hadde kjent noe. Legen gikk på kontoret igjen, jeg fikk kle på meg, og en helsesekretær eller lignende som hadde vært håndlanger fortalte at det kunne komme noen dråper blod etter inngrepet.
Tilbake på legens kontor spurte han om det var noe mer han kunne hjelpe med, hvorpå jeg svarte "Nei". Da var det "Ha det bra! Husk å betale på vei ut." Jeg tror hele konsultasjonen varte 7 minutter.
For all del, jeg fikk gjort det jeg kom for å gjøre, men jeg hadde kanskje forventa litt mer prat. Kanskje noen spørsmål om hvor mange barn jeg hadde fra før, hvor gamle de var osv. Jeg hadde også forventa at han sa noe om hvor fort jeg kunne prøve å bli gravid etter å ha tatt ut spiralen, og hvor fort en kan forvente å være tilbake i vanlig syklus med menstruasjon og eggløsning. Kanskje han var ekstra knapp fordi han prøvde å ta igjen forsinkelsene? Jeg kunne jo ha spurt om dette selv også, og det kan jo hende han hadde svart bra på det da. Men jeg er uansett ikke imponert over førsteinntrykket, og følte ikke at han brydde seg noe særlig om meg som pasient.
Så da har jeg i stedet googlet litt og prøvd å finne svar på når vi bør begynne å prøve å bli gravide igjen, men det er ikke noe entydig svar. Noen mener man bør vente med å prøve til man har hatt en menstruasjon igjen, dette fordi livmora da vil kunne bygge opp igjen slimhinna slik at den er klar til å ta i mot et befruktet egg. Det å ha hatt mensen en gang før man blir gravid kan også gjøre det enklere å fastslå når unnfangelsen fant sted (og dermed også fastsette terminen), men det er jo selvfølgelig forutsatt at syklusen blir normal igjen med en gang. Ut fra det jeg har lest på diverse fora varierer det veldig hvor fort syklusen er normal igjen.
På Norsk Helseinformatikk sine sider (http://nhi.no/foreldre-og-barn/foreldre/prevensjon/hormonspiral-1406.html) kan man lese at det ikke er noe i veien for å begynne prøvinga rett etter uttak av hormonspiralen. På foraene jeg har lest er det også veldig mange som har blitt gravide med én gang de tok ut spiralen. Så jeg tenker at det ikke er noe i veien med å sette i gang prøvinga med det samme, jeg kommer i alle fall ikke til å ikke prøve. Kondomer har vi ikke, og det har jo vist seg tidligere at jeg ikke er så god på "sikre perioder" så det kan vi hvert fall utelukke 😛
Det spørs bare om mannen min fortsatt er med på planen da.. Han blei litt bleik da jeg sa jeg hadde fått time for å ta ut spiralen. Da blei plutselig hele prosjektet med barn nr. 3 litt mer virkelig, ikke bare noe vi snakka om. Vi får sjå. Som mannfolk flest pleier han ikke å være vanskelig å be når det kommer til sex 😉
På grunn av flytting har jeg måttet bytte fastlege, og det var første gang jeg var hos han i dag. Eller, det vil si egentlig andre gang, jeg har vært der en gang med (barn) Nr. 1, og inntrykket fra i dag forsterker inntrykket jeg fikk den gangen. Dette er en lege som går rett på sak, "kaster ikke bort tida" på småprat og ekstra omsorg for pasientene. Veldig forskjellig fra legen jeg hadde før; hun var alltid veldig hyggelig og hadde tid til å snakke litt med en, og jeg følte alltid at jeg ble "sett".
Jeg hadde i dag time forholdsvis tidlig på dagen, men likevel var det allerede forsinkelser på legekontoret. Et kvarter seinere enn timen egentlig begynte ble jeg kalt inn. Legen kommenterte at jeg ikke hadde vært hos han før, og håndhilste. Jeg tenkte at det var hyggelig, og at inntrykket fra sist kanskje ikke stemte helt.
Og så; "Hva kan jeg hjelpe deg med da?"
"Jeg ønsker å fjerne hormonspiralen min" sa jeg.
"Ja vel, hvorfor det?"
"Nei, jeg vil prøve å bli gravid igjen, da.."
"Ja, da er det jo greit. Er det lenge siden du har tatt celleprøve?"
"Ja, det er vel nærmere tre år sida."
"Da gjør vi det samtidig. Kom her du, så går vi på undersøkelsesrommet."
Jeg kledde av meg sko, bukse og truse, og la meg ned. Ikke akkurat særlig gøy å ligge sånn på utstilling, men etter to fødsler er man jo blitt vant til ganske mye 😜
Jeg er blitt vant til at den som titter opp i meg forteller litt hva han eller hun gjør, men denne legen sa ingenting. Det var først da han var ferdig med celleprøve og hadde tatt ut spiralen at han spurte om jeg hadde kjent noe. Legen gikk på kontoret igjen, jeg fikk kle på meg, og en helsesekretær eller lignende som hadde vært håndlanger fortalte at det kunne komme noen dråper blod etter inngrepet.
Tilbake på legens kontor spurte han om det var noe mer han kunne hjelpe med, hvorpå jeg svarte "Nei". Da var det "Ha det bra! Husk å betale på vei ut." Jeg tror hele konsultasjonen varte 7 minutter.
For all del, jeg fikk gjort det jeg kom for å gjøre, men jeg hadde kanskje forventa litt mer prat. Kanskje noen spørsmål om hvor mange barn jeg hadde fra før, hvor gamle de var osv. Jeg hadde også forventa at han sa noe om hvor fort jeg kunne prøve å bli gravid etter å ha tatt ut spiralen, og hvor fort en kan forvente å være tilbake i vanlig syklus med menstruasjon og eggløsning. Kanskje han var ekstra knapp fordi han prøvde å ta igjen forsinkelsene? Jeg kunne jo ha spurt om dette selv også, og det kan jo hende han hadde svart bra på det da. Men jeg er uansett ikke imponert over førsteinntrykket, og følte ikke at han brydde seg noe særlig om meg som pasient.
Så da har jeg i stedet googlet litt og prøvd å finne svar på når vi bør begynne å prøve å bli gravide igjen, men det er ikke noe entydig svar. Noen mener man bør vente med å prøve til man har hatt en menstruasjon igjen, dette fordi livmora da vil kunne bygge opp igjen slimhinna slik at den er klar til å ta i mot et befruktet egg. Det å ha hatt mensen en gang før man blir gravid kan også gjøre det enklere å fastslå når unnfangelsen fant sted (og dermed også fastsette terminen), men det er jo selvfølgelig forutsatt at syklusen blir normal igjen med en gang. Ut fra det jeg har lest på diverse fora varierer det veldig hvor fort syklusen er normal igjen.
På Norsk Helseinformatikk sine sider (http://nhi.no/foreldre-og-barn/foreldre/prevensjon/hormonspiral-1406.html) kan man lese at det ikke er noe i veien for å begynne prøvinga rett etter uttak av hormonspiralen. På foraene jeg har lest er det også veldig mange som har blitt gravide med én gang de tok ut spiralen. Så jeg tenker at det ikke er noe i veien med å sette i gang prøvinga med det samme, jeg kommer i alle fall ikke til å ikke prøve. Kondomer har vi ikke, og det har jo vist seg tidligere at jeg ikke er så god på "sikre perioder" så det kan vi hvert fall utelukke 😛
Det spørs bare om mannen min fortsatt er med på planen da.. Han blei litt bleik da jeg sa jeg hadde fått time for å ta ut spiralen. Da blei plutselig hele prosjektet med barn nr. 3 litt mer virkelig, ikke bare noe vi snakka om. Vi får sjå. Som mannfolk flest pleier han ikke å være vanskelig å be når det kommer til sex 😉
torsdag 5. januar 2017
Når passer det egentlig å få barn?
Med all prevensjonen som finnes i dag kan man ganske enkelt planlegge når man vil ha barn, i hvert fall når man IKKE vil ha barn. Og det er mye som skal tas hensyn til når man planlegger familie. Man vil jo helst ha funnet en partner å få barn med, man bør ha en god jobb og en karriere, god nok økonomi slik at babyen kan få det beste av alt utstyr, og så må man jo ha rukket og reise minst halve verden rundt; "opplevd litt".
Og har man først fått en unge spør man seg kanskje etter en stund om man ikke skulle hatt en til? Noen nøyer seg med den ene og kan vie all sin oppmerksomhet på den lille tassen, andre tenker det hadde vært koselig med en til, men "det passer jo litt dårlig akkurat nå". For når man først har fått et barn har man plutselig veldig lite tid til overs, og lurer på "hva i helsike" man brukte tida si på før. Andre igjen kjører på og får både 3, 4 og 5 unger på rappen, og bærer ikke preg av at det kan være krevende i det hele tatt.
Jeg har to barn og lurer på om det nå er dags for det 3. barnet. Er nå en god tid?
Barn nr. 1 var nøye planlagt; jeg var godt etablert i jobben, hadde vært sammen med samboeren i mange år, eide leilighet og bil, og nærma meg 30 år. Vi hadde fått en nevø, og begynte å kjenne "verpesjuken" komme sigende. Så jeg slutta med p-piller og vi begynte å prøve. Vi prøvde i over 6 måneder før jeg blei gravid, men vi var godt forberedt på at det kunne ta tid, så vi rakk bare akkurat å bli litt utålmodige.
Så blei vi foreldre til en gutt sommeren 2013, og vi trivdes i rollen. Både jeg og samboeren har mange søsken, så vi blei relativt raskt enige om at én unge ikke var nok. Vi ville imidlertid vente litt med nr. 2 siden jeg hadde slitt med bekkenløsning i svangerskapet. Siden jeg ammet kunne jeg ikke gå tilbake til p-piller som prevensjon, og bestemte meg for å prøve minipiller.
En bivirkning av minipillene var plutselige og uregelmessige blødninger, så etter et halv år bestemte jeg meg for å slutte, og heller gå for "sikre perioder" når det gjaldt sex. Problemet var jo at jeg fortsatt var litt i ammetåka, så det med å regne seg fram til "sikre perioder" funka ikke så bra. Jeg ble gravid før barn nr. 1 hadde fylt ett år, akkurat i det jeg var tilbake på jobb. Det kludra til planene vi hadde lagt.
Ikke det at det var så fryktelig store planer, egentlig. Jeg måtte ta pause fra etterutdanninga jeg dreiv med på deltid, og så var det jo hodebryet med å få barnehageplass eller annet pass til et barn født tidlig på året. Men etter noen uker innfant vi oss med at vi skulle få barn nr. 2, ikke akkurat planlagt. Men vi gleda oss.
På begynnelsen av 2015 fikk vi ei jente, og var tobarnsforeldre! Jeg sleit fortsatt med bekkenløsning, og for å unngå et uplanlagt svangerskap til, fikk jeg satt inn hormonspiral. Den har fungert helt toppers, så jeg har ikke hatt behov for å sjanse med "sikre perioder" igjen. Men nå er vesla snart 2 år og vi tenker at vi kanskje skal prøve på barn nr. 3. Men passer det egentlig inn i planene våre da?
Nei, egentlig passer det ikke så bra. I hvert fall om man skal ta min jobbsituasjon eller karriere med i beregninga. Jeg er uten fast jobb, men jobber som tilkallingsvikar, noe som betyr at jeg jobber ca. like mye som en 40-50 % stilling, men det er ikke noe fast og forutsigbart. Hvordan vil det da bli med foreldrepenger? Og hva hvis jeg blir sjukmeldt i svangerskapet?
Helst burde jeg jo hadde en fast jobb, og jobba der 6 måneder før jeg fikk barn nr. 3. Men da må vi jo først vente med å prøve til jeg har fått en fast jobb, hvem vet hvor lang tid det kan ta? Og så veit vi jo alle at det godt kan ta litt tid før man blir gravid også. Så hvis barn nr. 3 skal være godt planlagt kan det fort gå ganske lang tid. Jeg er blitt over 30 år, og fruktbarheten synker stadig lavere..
Så før jul bestemte vi oss for at vi skulle begynne og prøve å unnfange barn nr. 3 over nyttår, og nå plutselig er vi der! Jeg er optimist av natur, og satser på at alt ordner seg på et vis. Jeg kommer til å søke jobber slik at jeg kanskje kan få noe litt mer forutsigbart, men inntil da får jeg bare ta til takke med det jeg har. Kanskje vi er heldige og blir fort gravide og får et barn i 2017? Eller så tar det lengre tid før vi blir gravide, men kanskje jeg da rekker å få en jobb først? Tiden vil vise ;)
Godt nytt år, og klar ferdig gå! Nesten, da. Må bare få tatt ut den hormonspiralen først.. Har time hos fastlegen neste uke.
Og har man først fått en unge spør man seg kanskje etter en stund om man ikke skulle hatt en til? Noen nøyer seg med den ene og kan vie all sin oppmerksomhet på den lille tassen, andre tenker det hadde vært koselig med en til, men "det passer jo litt dårlig akkurat nå". For når man først har fått et barn har man plutselig veldig lite tid til overs, og lurer på "hva i helsike" man brukte tida si på før. Andre igjen kjører på og får både 3, 4 og 5 unger på rappen, og bærer ikke preg av at det kan være krevende i det hele tatt.
Jeg har to barn og lurer på om det nå er dags for det 3. barnet. Er nå en god tid?
Barn nr. 1 var nøye planlagt; jeg var godt etablert i jobben, hadde vært sammen med samboeren i mange år, eide leilighet og bil, og nærma meg 30 år. Vi hadde fått en nevø, og begynte å kjenne "verpesjuken" komme sigende. Så jeg slutta med p-piller og vi begynte å prøve. Vi prøvde i over 6 måneder før jeg blei gravid, men vi var godt forberedt på at det kunne ta tid, så vi rakk bare akkurat å bli litt utålmodige.
Så blei vi foreldre til en gutt sommeren 2013, og vi trivdes i rollen. Både jeg og samboeren har mange søsken, så vi blei relativt raskt enige om at én unge ikke var nok. Vi ville imidlertid vente litt med nr. 2 siden jeg hadde slitt med bekkenløsning i svangerskapet. Siden jeg ammet kunne jeg ikke gå tilbake til p-piller som prevensjon, og bestemte meg for å prøve minipiller.
En bivirkning av minipillene var plutselige og uregelmessige blødninger, så etter et halv år bestemte jeg meg for å slutte, og heller gå for "sikre perioder" når det gjaldt sex. Problemet var jo at jeg fortsatt var litt i ammetåka, så det med å regne seg fram til "sikre perioder" funka ikke så bra. Jeg ble gravid før barn nr. 1 hadde fylt ett år, akkurat i det jeg var tilbake på jobb. Det kludra til planene vi hadde lagt.
Ikke det at det var så fryktelig store planer, egentlig. Jeg måtte ta pause fra etterutdanninga jeg dreiv med på deltid, og så var det jo hodebryet med å få barnehageplass eller annet pass til et barn født tidlig på året. Men etter noen uker innfant vi oss med at vi skulle få barn nr. 2, ikke akkurat planlagt. Men vi gleda oss.
På begynnelsen av 2015 fikk vi ei jente, og var tobarnsforeldre! Jeg sleit fortsatt med bekkenløsning, og for å unngå et uplanlagt svangerskap til, fikk jeg satt inn hormonspiral. Den har fungert helt toppers, så jeg har ikke hatt behov for å sjanse med "sikre perioder" igjen. Men nå er vesla snart 2 år og vi tenker at vi kanskje skal prøve på barn nr. 3. Men passer det egentlig inn i planene våre da?
Nei, egentlig passer det ikke så bra. I hvert fall om man skal ta min jobbsituasjon eller karriere med i beregninga. Jeg er uten fast jobb, men jobber som tilkallingsvikar, noe som betyr at jeg jobber ca. like mye som en 40-50 % stilling, men det er ikke noe fast og forutsigbart. Hvordan vil det da bli med foreldrepenger? Og hva hvis jeg blir sjukmeldt i svangerskapet?
Helst burde jeg jo hadde en fast jobb, og jobba der 6 måneder før jeg fikk barn nr. 3. Men da må vi jo først vente med å prøve til jeg har fått en fast jobb, hvem vet hvor lang tid det kan ta? Og så veit vi jo alle at det godt kan ta litt tid før man blir gravid også. Så hvis barn nr. 3 skal være godt planlagt kan det fort gå ganske lang tid. Jeg er blitt over 30 år, og fruktbarheten synker stadig lavere..
Så før jul bestemte vi oss for at vi skulle begynne og prøve å unnfange barn nr. 3 over nyttår, og nå plutselig er vi der! Jeg er optimist av natur, og satser på at alt ordner seg på et vis. Jeg kommer til å søke jobber slik at jeg kanskje kan få noe litt mer forutsigbart, men inntil da får jeg bare ta til takke med det jeg har. Kanskje vi er heldige og blir fort gravide og får et barn i 2017? Eller så tar det lengre tid før vi blir gravide, men kanskje jeg da rekker å få en jobb først? Tiden vil vise ;)
Godt nytt år, og klar ferdig gå! Nesten, da. Må bare få tatt ut den hormonspiralen først.. Har time hos fastlegen neste uke.
Abonner på:
Innlegg (Atom)