Mammakroppen min

De fleste som ikke har vært gravide ennå veit ikke så mye om hva som kommer til å skje med kroppen under en graviditet og ikke minst etter en fødsel. Jeg var i hvert fall ikke klar over alt det som skulle skje, og blei egentlig litt overraska over hvor mye som kunne forandre seg. Men hvis jeg nå tenker etter, er det jo ikke så rart at kroppen forandrer seg gjennom den ganske ekstreme prosessen det er å bære fram og føde et barn.

Det første mange kanskje tenker på når man snakker om "mammakropp" er de ekstra kiloene de fleste av oss legger på seg under svangerskapet, og som ikke nødvendigvis er så lette å bli kvitt etter fødselen. Jeg har de siste åra lest flere saker om kvinner som ønsker seg små barn og jobber for å legge på seg minst mulig i løpet av svangerskapet, og synes det låter ganske vilt! Er vi blitt så opptatt av å ha et perfekt ytre at vi begynner å sulte barna våre allerede før de er født? Barna med lav fødselsvekt har økt risiko for en rekke helseproblemer seinere i livet (http://www.aftenposten.no/norge/--Slanking-har-nadd-helt-til-livmoren-81373b.html). Jeg stressa aldri med å bli kvitt de ekstra kiloene, selv ikke da jeg innså at det å amme ikke var nok. Jeg innfant meg heller med å være som jeg var og tenkte som så at man alltid kan slanke seg seinere i livet. 😉 Det var først da jeg begynte å trene igjen for et halvt år sida at kiloene begynte å forsvinne, og det er først nå, to år etter siste fødsel at kroppen er slik jeg vil at den skal være. Og så har jeg begynt å prøve å bli gravid igjen.. 😝

Strekkmerker er en annen ting mange forbinder med graviditet. Jeg var så heldig at jeg fikk noen av dem også. Nr. 1 var en ganske stor unge og dermed blei magen ganske stor også, og jeg fikk strekkmerker nederst på magen. Jeg fikk strekkmerker på låra i puberteten også, så det var ingen overraskelse at jeg fikk strekkmerker på den gravide magen. En tidligere kollega av meg hadde aldri hørt om strekkmerker før (hun var da 30 år), og det er jo en genetisk komponent til strekkmerker som med så mye annet. Noen har anlegg for å få det, andre ikke. Jeg ser ikke så fresh ut i bikini lenger, med en litt slapp mage med strekkmerker, men det er ikke så ille at jeg ikke drar på stranda. Det er jo bare en helt vanlig mammakropp 😄

Jeg har aldri hatt særlig store pupper, og etter to svangerskap er de blitt ganske slappe også. Jeg brukte å le av min svigerfars historie om da han og en kamerat som unggutter skulle tegne pupper og det viste seg at de hadde ganske forskjellig oppfatning av hvordan de så ut. Mens min svigerfar, som er enebarn, tegnet to rundinger med en prikk midt i, tegnet kameraten, som hadde en stor søskenflokk, to U-er med en strek pekende nedover i bunnen.

Nå er ikke historien så morsom lenger, for jeg tilhører nå kategorien "damer med U-pupper". Av jordmødrene som har overvært den første ammingen etter fødslene mine har jeg fått høre at jeg har store, fine brystknopper å amme med. Etter til sammen to år med amming, er de blitt ganske lange også, og jeg føler nesten at jeg har spener!
Synes Trysilfrøkna tegner og skriver godt om forandringene i kroppen, og særlig puppene, etter fødsel, så ta en titt http://trysilfrokna.blogspot.no/search/label/baby.

Bekkenløsning hadde jeg hørt om før jeg blei gravid og etter hvert fikk det sjøl. Men at man ikke nødvendigvis ble kvitt det etter fødselen, var jeg ikke klar over. For de fleste forsvinner plagene som regel ganske fort etter fødselen, men jeg var altså ikke av dem. Jeg kjenner til og med ei som ikke hadde bekkenløsning i svangerskapet, men som fikk det etter fødselen! Etter å ha begynt å trene forsiktig har jeg blitt mye bedre, men fortsatt må jeg være varsom med enkelte aktiviteter og belastninger. Er litt spent på hvordan det kommer til å gå dersom jeg blir gravid igjen, men jeg har i hvert fall mer kunnskap om hva jeg bør unngå og hvordan jeg kan trene for å holde ting i sjakk enn det jeg hadde i første svangerskap. 😀

Hjemme igjen fra sykehuset etter å ha født Nr. 1 begynte jeg plutselig å legge merke til at flere av skoa mine var litt trange - stortåa butta... Og sannelig, etter å ha gått gjennom alle skoa mine fant jeg ut at 2/3 av dem nå var for små! Føttene mine hadde vokst! Til og med en hel størrelse! Det var skikkelig pyton. Ikke bare fordi jeg plutselig måtte kjøpe mange nye par sko (joggesko, skisko, bunadsko, pensko...osv), men også fordi jeg hadde ganske store føtter i utgangspunktet og nå fikk jeg plutselig enda større føtter 😖 Det er visst ganske vanlig at føttene "vokser" i forbindelse med svangerskap (http://forskning.no/content/graviditet-gir-deg-storre-fotter), og det som skjer er at buen på foten blir lavere; foten flyter liksom litt utover. Det har vel sikkert noe med den ekstra vekta man bærer på, og heldigvis er virkningen størst under første svangerskap.

Underlivet er et kapittel for seg selv.. Mange er kjent med at gravide ofte får hemoroider i endetarmsåpningen, og det gjaldt også meg. Har også hatt det fra tid til annen etter fødslene, men som regel går det over. En ting jeg ikke hadde hørt om før var at man også kan få hemoroider/åreknuter på kjønnsleppene! Helt på tampen av svangerskapet med Nr. 1 kjente jeg plutselig en liten kul på innsida av en av de ytre kjønnsleppene. På det tidspunktet var magen så stor at jeg ikke klarte å se det sjøl, men mannen min så noe som så ut som ei lita blodblemme. Dagen etter var det ca. ti små "blemmer" spredt utover nede der.. Jeg spurte legen på neste kontroll, og fikk høre at det sannsynligvis var hemoroider på grunn av trykket fra den store magen, og at det antakelig ville gå bort etter fødselen. Men den gang ei! 😫 Fortsatt (snart 4 år etter at jeg fikk dem) har jeg disse utposningene på blodårene som ser ut som små blodblemmer der nede. Heldigvis er de ikke vonde eller særlig plagsomme, men av og til kan de klø litt.. Jeg håper inderlig at jeg noensinne slipper å skulle bli intim med en annen mann enn han jeg har nå for jeg føler meg ganske usexy; ser jo ut som en dalmatiner! Det går vel kanskje an å operere dem, men jeg er litt skeptisk til det i og med at det er et litt delikat område å operere i. Er så kjedelig hvis noe går galt og man blir ødelagt der nede.. Enn så lenge får jeg bare leve med det, tross alt er det bare mannen min og legen min som ser dem. 😛

Gjennom svangerskapet og fødselen får bekkenbunnsmuskulaturen hard medfart. Dette er musklene som holder mage og tarmer (og baby) oppe. For at musklene skal bevare styrken sin anbefales man å trene dem med såkalte knipeøvelser. Jeg var ikke særlig flink til knipe da jeg var gravid med Nr. 1, og det fikk jeg betale for. I døgnet etter fødselen opplevde jeg flere ganger da jeg reiste meg opp at jeg kjente det rant ut mellom beina på meg. Først trodde jeg det var vann og blod etter fødselen, men plutselig skjønte jeg at jeg tissa på meg! Jeg hadde virkelig ikke kontroll.. Da starta jeg sporenstreks med knipeøvelser, og det bedra seg rimelig fort. Men helt bra er det fortsatt ikke. Skal jeg nyse må jeg stoppe opp, konsentrere meg og knipe, for hvis ikke kommer det en skvett 😓 Jeg burde være enda flinkere til å gjøre knipeøvelser, så kan jeg sikkert bli enda bedre.

Noen barnløse som leser? Får dere ikke lyst på svangerskap og alt det fører med seg? 😝 Heldigvis er det jo ikke sånn at alle får mén etter å ha født barn, noen er heldige og får tilbake sin gamle kropp, men for de fleste er noe forandret. Sikkert mange ting jeg ikke har hørt om før også? 😀